Nordmenn inntar Berkeley

I løpet av våre 14 dager her har Ulrike og eg fått sansen for den amerikanske vennligheten, hvor man er høflig, sier “hei” til hverandre i heisen og på gaten og viser takknemlighet. Mens vi hadde lunsj på terrassen for et par dager siden kom det en gutt bort mot vårt bor. Han fant seg en stol som stod like ved oss, plukket den opp og gikk tilbake dit han kom fra. Han hadde riktig nok litt problemer med å få med seg stolen og vi synes hele episoden var svært merkelig. Vi lurte på om vi skulle si “hi” eller “do you need a hand?”, men han oppførte seg som om vi ikkje var der. Etter han hadde gått tilbake til vennene sine forsøkte vi å høre litt etter, og fikk bekreftet antagelsen vår – de var selvsagt nordmenn. Den gjennomsnittlige amerikaner ville selvsagt spurt veldig pent om stolen var ledig og om det helt sikkert var greit at han tok den med seg og ikke minst sagt: “have a great day you guys!” før han gikk.

Porten Kjetil gikk spent gjennom før første orienteringsmøte

Eg hadde min første skoledag på torsdag, et lite orienteringsmøte uten særlig god orientering. Vi var vel 200 utvekslingstudenter der, hvorav ca 150 var nordmenn. De fleste synes i tillegg å kjenne hverandre sånn noenlunde, så eg følte meg litt aleine. Det er for så vidt i orden for meg, siden eg ikkje er i USA for å bli kjent med flere nordmenn, men det er jo litt upraktisk når skolen arrangerer sammenkomster kun for nordmenn. Etter orienteringsmøtet var det en del papirformaliteter. Det ble med andre ord mye køståing, og eg fikk et lite inntrykk av gjengen av nordmenn eg er på utveksling sammen med. Basert på mitt utvalg av overhørte samtaler kan eg oppsummere at: mange har “ny-student”-holdningen om at alt handler om drikking og festing o.l.. Videre er det mange som er opptil fire – fem år yngre enn meg og synes det er dumt at man må være 25 år for å leie bil (noe eg er usikker på om faktisk stemmer).

På fredag var det nytt orienteringsmøte, men litt bedre orientering. Møtet ble holdt av nordmannen som er ansvarlig for dette utvekslingsprosjektet, en artig karakter som nærmer seg pensjonsalder og som er blitt “amerikaner”. Han var voldsom på superlativene, overbegeistret for høyere utdanning i Amerika og svært god til å overdrive. Det er mulig man blir sånn etter mer enn 30 år i dette landet.

Tilfeldigvis ble møtet holdt i "Ulrikes bygg", Valley of Life Sciences Building

Etterpå skulle vi ha en såkalt “reception” med pizza og drikke. Heldigvis ble masterstudentene samlet før møte ble avsluttet, slik at vi ble kjent med hverandre. Det synes eg var veldig greit ettersom eg ikkje kjenner noen andre nordmenn her nede. Det viser seg at vi kun er seks masterstudenter (alle fra NHH), mens de øvrige 140 er bachelorstudenter. Mottagelsen gikk egentlig bare ut på å sitte på en restaurant, spise pizza og drikke øl, men det var kjekt å bli kjent med noen hvertfall og masterstudentene var veldig trivelige og vi fikk en god tone. Totalt sett så begynner eg å se litt fram mot å begynne på skole og det føles bra!


Eg har hørt at forelesere og forelesninger i USA er noe helt annet enn i Europa, noe vi fikk en smak på i går. Denne norske professoren ringte til restauranten vi skulle på etter møtet og bestilte pizza og øl med hele salen som tilskuere. Samtalen var ganske artig og påfunnet var veldig fjernt fra ka man opplever i Norge.