Første uken på UCSF - litt av mine inntrykk

Etter opp til flere uker med feriestemning, slaraffenliv, småsysler med litt jobb og artikkellesing på takterrassen var det omsider tid for at jeg skulle komme igang. Jeg er jo ikke her bare på gøy eller bare for å holde Kjetil med selskap (litt derfor også da...) , men for å utføre viktig forskning og forhåpentigvis finne ut noe som kan redde menneskeheten fra "the obesity epidemic" ...  Eller hvertfall et lite steg videre i forståelsen om hvordan det henger sammen... alt dette med overvekt, energibalanse, ulike typer fettvev og hvordan det reguleres og påvirkes i kroppen og av kosten... 

Egentlig var jo ikke planen at jeg skulle ha SÅ lang juleferie, men Shingo Kajimura, forskeren jeg skal jobbe hos på Universitetet i San Francisco (UCSF), hadde det så voldsomt travelt nå i januar, så han spurte om jeg ikke heller kunne begynne nærmere februar. Da hadde vi allerede kjøpt og betalt billetter, så jeg måtte bare ta meg litt ekstra fri og jobbe litt hjemmenfra. Det passet i grunnen utmerket. Vi har jo hatt god tid til å både oppleve litt av hvert og ikke minst kommet godt på plass her i Berkeley nå. Jeg har også fått lest meg en del opp på tema Shingo forsker på, blitt ferdig med en prosjektbeskrivelse og føler meg generelt litt mer forberedt. Jeg har nemlig gruet meg ganske mye til å begynne. Det har selvfølgelig litt å gjøre med at jeg kommer til et helt nytt sted med nye, flinke folk og alt foregår på engelsk, men mest har jeg gruet meg til å begynne å jobbe med Shingo. Han er nemlig en veldig kjent og omtalt forsker i miljøet. Han er ung, men har utrettet mye og publisert stort sett i de store, annerkjente journalene som Science og Nature. Dette er journaler som min gruppe i Norge forløbig bare drømmer om å publisere i... Han har hatt post doc stipend på Harward hos en enda meg sagnomsust forsker og i det hele tatt utrettet utrolig mye. Jeg har også hørt rykter om at han liksom har peiling på "alt"! Så jeg har mildt sagt hatt litt presentasjonsangst... men også vært veldig spent og gruet meg en del til å begynne. 

Mandag morgen tok jeg BART (toget som går inn til SF) og Muni Metro videre ut til UCSF Parnassus Campus. Det går faktisk litt over en time hjemmenfra til jeg er på jobb. Jeg hadde fått en slags veibeskrivelse av en som heter Lauren og kom meg inn i rett byggning og opp i rett etage (den niende). Jeg har en liten tilståelse å komme med. Jeg fant ikke helt frem på egenhånd. Lørdagen før fikk jeg nemlig lurt med meg Kjetil for uttesting av "skoleveien" min og for å bli litt kjent... hehe, og det var jeg glad for, for Parnassus Campus er utrolig forvirrende bygget. Jeg tror de har bygget litt og litt uten noe særlig plan overhodet, noe som har resultert i bygg på bygg med masse ganger og noen heiser som kun går til 4. mens andre ikke går helt ned igjen... For å komme bort i min avdeling måtte jeg over en glassbro og der var det låste dører, securetyvakter og enda en låst dør. En del fortvilte teleforner til denne Lauren (som jeg skulle møte, men som selvflgelig ikke tok telefonen!), hjelp fra to sikkerhetsvakter, frustrasjon, røde skinn, en samtale med en vaskemann og litt mer venting senere dukket det plutselig en Lauren opp - mye yngre og enda mer smilende enn jeg hadde forestilt meg, men det var henne. Jeg var kommet på rett plass. Lauren jobber for Shingo, litt som assistent og litt administrativt (og hun har faktisk bachelor i biologi, som meg :) ) Hun hjalp meg med en del praktiske ting. Utrolig søt og hjelpsom jente. Så skulle jeg treffe Shingo. Jeg trodde egentlig han ikke hadde tid til å møte meg før neste uke, så kjente jeg ble litt stresset (Jeg hadde jo ikke fått sendt han prosjektbeskrivelsen min enda... tenk hvis han begynte å spørre meg om vanskelige ting om prosjektet jeg ikke kunne svare på.... tenk så dum jeg ville virke da... og første møte og alt...) Men det var et utrolig hyggelig møte. Shingo var bare smilende og kjempegrei, og jo, han ville snakke litt om prosjektet, men det ble ikke noe stress. Likevel aner jeg at jeg skal få kjørt meg dette halvåret. Han er sykt smart og flink og kan alt mulig. I tillegg jobber han hele tiden, virker det som... Etter 5 minutter spurte han om jeg "could give a talk on the next lab meeting"... Jeg kunne jo ikke annet enn å si ja, men "hjelp!" Det er visst helt informal og talk over lunch, men likevel - skummelt!  

University of California Parnassus Campus er der jeg skal
holde til. 

Resten av uken har gått med til papirarbeid, papirarbeid, møter, orienteringsmøte, nettkurs i alt mulig, skaffe meg IDkort og enda litt mer papirabeid. USA altså - de er ekstremt glad i papirer og skjema... Har altså ikke kommet igang med forskingen min enda, men det vil jeg nok snart. Det har også gått mye tid med til å farte på kryss og tvers i SF. UCSF har nemlig et antall ulike campuser plassert på ulike steder over hele byen. Det har vært en prøvelse og tolmodighetstest å lete seg frem til rette steder hele tiden. De fleste campuser en nemlig slik som der jeg skal jobbe, utrolig usystematiske og håpløse å orientere seg i... 

På min gruppe (Kajimura lab) virker alle veldig greie og hjelpsomme. Den er nyetablert og har ikke så mange medlemmer enda, tipper Shingo + 5-6 og meg. Jeg har fått min egne lille plass på laben. Det er nemlig noe som er helt annerledes enn på Nifes der alle har sine egne kontor også har man fells labber. Her er labben enormt stor og fungerer som både lab for alle ulike forsøk og kontorplass for alle oss menige studenter og teknikere. Kajimura lab har 3-4 benker på laben også er det andre forskere sine grupper videre innover. Shingo og professorgjengen har selvfølgelig egne kontorer da. Så det er sosialt og kjekt, litt verre med arbeidsro hvis man skal lese eller skrive, og litt kjipt at man ikke kan ha kaffen med seg inn (forbudt med mat og drikke på lab), men artig å oppleve hvordan de gjør det her. Er også et koselig lunsjrom rett utenfor. 

Jeg har jo ikke kommet igang med forsøk enda. Før jeg får gå på lab må jeg ta ulike nettkurs og må få opplæring av Shingo. Det er jo helt nytt for meg dette jeg skal gjøre. Arbeide med celler, manupulere dem på ulike vis både med ulike substanser og genetisk ved hjelp av virus... Det hele høres litt science fiction ut for meg enda, men jeg får nok snart mer praktisk erfaring med det :) Shingo vil jobbe personlig med meg når han får tid, og det er jo utrolig stas (og litt skummelt...). Alle har dessverre hatt det veldig travelt denne uken. Lauren har hjulpet meg når jeg har spurt, men vært litt overalt og tydlig ganske stresset. Shingo har ulike deadlines 1. februar og styrer en del med det. Så til tross for at alle er veldig hyggelige og hjelpsomme har jeg følt meg litt alene denne uken. Vært en del styr som slett ikke var så lett som de skulle ha det til. Blant annet å få tilgang til de nettkursene var slett ikke rett frem og jeg har styrt mye med det. Lunsj har jeg spist alene de fleste dagene. Det virket ikke som de på min gruppe spiser lunsj hver dag...  De fleste menneskene der er jo fra andre grupper som jeg ikke kjenner. Alle ser veldig på meg, men det er ikke så mange som snakker til meg. Alle virker veldig opptatt med sitt eget. Håper det blir bedre når Shingo og Lauren og de andre får litt bedre tid. Shingo har beklaget mye og sa vi skulle ta lunsj sammen neste uke. Han tok meg også med på et seminar den ene kvelden og det var kjekt. Så han er nok veldig snill og inkluderende egentlig - har bare hatt veldig mye å gjøre nå. 

Totalt sett en ok første uke. Det var ikke så skummelt som jeg var redd for, men en del styr. Nå er forhåpentligvis det meste på plass og jeg håper Shingo (og de andre) snart har bedre tid. Blir nok veldig kjekt når jeg blir bedre kjent med de - og finner ut hvor kantinen er (har ikke våget å gå på leting etter den alene da jeg var redd jeg skulle gå meg helt vill og ikke finne tilbake igjen...) Uansett er det kjekt å være igang!