Hverdagsliv

Vi hadde lyst å vise litt av livet i leiligheten vår og fant derfor ut at vi kunne plassere kamera på toppen av pulten og deretter filme hverdagssyssler. Når vi ser filmen i ettertid merker vi hvordan folk i reality-show har det - man glemmer at man er på tv. Dette fenomenet er ganske tydelig et stykke ut i filmen - legg bare merke til Ulrike's påfunn ;)

        

Første uken på UCSF - litt av mine inntrykk

Etter opp til flere uker med feriestemning, slaraffenliv, småsysler med litt jobb og artikkellesing på takterrassen var det omsider tid for at jeg skulle komme igang. Jeg er jo ikke her bare på gøy eller bare for å holde Kjetil med selskap (litt derfor også da...) , men for å utføre viktig forskning og forhåpentigvis finne ut noe som kan redde menneskeheten fra "the obesity epidemic" ...  Eller hvertfall et lite steg videre i forståelsen om hvordan det henger sammen... alt dette med overvekt, energibalanse, ulike typer fettvev og hvordan det reguleres og påvirkes i kroppen og av kosten... 

Egentlig var jo ikke planen at jeg skulle ha SÅ lang juleferie, men Shingo Kajimura, forskeren jeg skal jobbe hos på Universitetet i San Francisco (UCSF), hadde det så voldsomt travelt nå i januar, så han spurte om jeg ikke heller kunne begynne nærmere februar. Da hadde vi allerede kjøpt og betalt billetter, så jeg måtte bare ta meg litt ekstra fri og jobbe litt hjemmenfra. Det passet i grunnen utmerket. Vi har jo hatt god tid til å både oppleve litt av hvert og ikke minst kommet godt på plass her i Berkeley nå. Jeg har også fått lest meg en del opp på tema Shingo forsker på, blitt ferdig med en prosjektbeskrivelse og føler meg generelt litt mer forberedt. Jeg har nemlig gruet meg ganske mye til å begynne. Det har selvfølgelig litt å gjøre med at jeg kommer til et helt nytt sted med nye, flinke folk og alt foregår på engelsk, men mest har jeg gruet meg til å begynne å jobbe med Shingo. Han er nemlig en veldig kjent og omtalt forsker i miljøet. Han er ung, men har utrettet mye og publisert stort sett i de store, annerkjente journalene som Science og Nature. Dette er journaler som min gruppe i Norge forløbig bare drømmer om å publisere i... Han har hatt post doc stipend på Harward hos en enda meg sagnomsust forsker og i det hele tatt utrettet utrolig mye. Jeg har også hørt rykter om at han liksom har peiling på "alt"! Så jeg har mildt sagt hatt litt presentasjonsangst... men også vært veldig spent og gruet meg en del til å begynne. 

Mandag morgen tok jeg BART (toget som går inn til SF) og Muni Metro videre ut til UCSF Parnassus Campus. Det går faktisk litt over en time hjemmenfra til jeg er på jobb. Jeg hadde fått en slags veibeskrivelse av en som heter Lauren og kom meg inn i rett byggning og opp i rett etage (den niende). Jeg har en liten tilståelse å komme med. Jeg fant ikke helt frem på egenhånd. Lørdagen før fikk jeg nemlig lurt med meg Kjetil for uttesting av "skoleveien" min og for å bli litt kjent... hehe, og det var jeg glad for, for Parnassus Campus er utrolig forvirrende bygget. Jeg tror de har bygget litt og litt uten noe særlig plan overhodet, noe som har resultert i bygg på bygg med masse ganger og noen heiser som kun går til 4. mens andre ikke går helt ned igjen... For å komme bort i min avdeling måtte jeg over en glassbro og der var det låste dører, securetyvakter og enda en låst dør. En del fortvilte teleforner til denne Lauren (som jeg skulle møte, men som selvflgelig ikke tok telefonen!), hjelp fra to sikkerhetsvakter, frustrasjon, røde skinn, en samtale med en vaskemann og litt mer venting senere dukket det plutselig en Lauren opp - mye yngre og enda mer smilende enn jeg hadde forestilt meg, men det var henne. Jeg var kommet på rett plass. Lauren jobber for Shingo, litt som assistent og litt administrativt (og hun har faktisk bachelor i biologi, som meg :) ) Hun hjalp meg med en del praktiske ting. Utrolig søt og hjelpsom jente. Så skulle jeg treffe Shingo. Jeg trodde egentlig han ikke hadde tid til å møte meg før neste uke, så kjente jeg ble litt stresset (Jeg hadde jo ikke fått sendt han prosjektbeskrivelsen min enda... tenk hvis han begynte å spørre meg om vanskelige ting om prosjektet jeg ikke kunne svare på.... tenk så dum jeg ville virke da... og første møte og alt...) Men det var et utrolig hyggelig møte. Shingo var bare smilende og kjempegrei, og jo, han ville snakke litt om prosjektet, men det ble ikke noe stress. Likevel aner jeg at jeg skal få kjørt meg dette halvåret. Han er sykt smart og flink og kan alt mulig. I tillegg jobber han hele tiden, virker det som... Etter 5 minutter spurte han om jeg "could give a talk on the next lab meeting"... Jeg kunne jo ikke annet enn å si ja, men "hjelp!" Det er visst helt informal og talk over lunch, men likevel - skummelt!  

University of California Parnassus Campus er der jeg skal
holde til. 

Resten av uken har gått med til papirarbeid, papirarbeid, møter, orienteringsmøte, nettkurs i alt mulig, skaffe meg IDkort og enda litt mer papirabeid. USA altså - de er ekstremt glad i papirer og skjema... Har altså ikke kommet igang med forskingen min enda, men det vil jeg nok snart. Det har også gått mye tid med til å farte på kryss og tvers i SF. UCSF har nemlig et antall ulike campuser plassert på ulike steder over hele byen. Det har vært en prøvelse og tolmodighetstest å lete seg frem til rette steder hele tiden. De fleste campuser en nemlig slik som der jeg skal jobbe, utrolig usystematiske og håpløse å orientere seg i... 

På min gruppe (Kajimura lab) virker alle veldig greie og hjelpsomme. Den er nyetablert og har ikke så mange medlemmer enda, tipper Shingo + 5-6 og meg. Jeg har fått min egne lille plass på laben. Det er nemlig noe som er helt annerledes enn på Nifes der alle har sine egne kontor også har man fells labber. Her er labben enormt stor og fungerer som både lab for alle ulike forsøk og kontorplass for alle oss menige studenter og teknikere. Kajimura lab har 3-4 benker på laben også er det andre forskere sine grupper videre innover. Shingo og professorgjengen har selvfølgelig egne kontorer da. Så det er sosialt og kjekt, litt verre med arbeidsro hvis man skal lese eller skrive, og litt kjipt at man ikke kan ha kaffen med seg inn (forbudt med mat og drikke på lab), men artig å oppleve hvordan de gjør det her. Er også et koselig lunsjrom rett utenfor. 

Jeg har jo ikke kommet igang med forsøk enda. Før jeg får gå på lab må jeg ta ulike nettkurs og må få opplæring av Shingo. Det er jo helt nytt for meg dette jeg skal gjøre. Arbeide med celler, manupulere dem på ulike vis både med ulike substanser og genetisk ved hjelp av virus... Det hele høres litt science fiction ut for meg enda, men jeg får nok snart mer praktisk erfaring med det :) Shingo vil jobbe personlig med meg når han får tid, og det er jo utrolig stas (og litt skummelt...). Alle har dessverre hatt det veldig travelt denne uken. Lauren har hjulpet meg når jeg har spurt, men vært litt overalt og tydlig ganske stresset. Shingo har ulike deadlines 1. februar og styrer en del med det. Så til tross for at alle er veldig hyggelige og hjelpsomme har jeg følt meg litt alene denne uken. Vært en del styr som slett ikke var så lett som de skulle ha det til. Blant annet å få tilgang til de nettkursene var slett ikke rett frem og jeg har styrt mye med det. Lunsj har jeg spist alene de fleste dagene. Det virket ikke som de på min gruppe spiser lunsj hver dag...  De fleste menneskene der er jo fra andre grupper som jeg ikke kjenner. Alle ser veldig på meg, men det er ikke så mange som snakker til meg. Alle virker veldig opptatt med sitt eget. Håper det blir bedre når Shingo og Lauren og de andre får litt bedre tid. Shingo har beklaget mye og sa vi skulle ta lunsj sammen neste uke. Han tok meg også med på et seminar den ene kvelden og det var kjekt. Så han er nok veldig snill og inkluderende egentlig - har bare hatt veldig mye å gjøre nå. 

Totalt sett en ok første uke. Det var ikke så skummelt som jeg var redd for, men en del styr. Nå er forhåpentligvis det meste på plass og jeg håper Shingo (og de andre) snart har bedre tid. Blir nok veldig kjekt når jeg blir bedre kjent med de - og finner ut hvor kantinen er (har ikke våget å gå på leting etter den alene da jeg var redd jeg skulle gå meg helt vill og ikke finne tilbake igjen...) Uansett er det kjekt å være igang!

Visiting Berkeley Hills

  De siste ukene har vi holdt oss i "nærområdet" og utforsket blant annet litt turmuligheter og friluftsområder rundt Berkeley. Man kan vel si at jeg relativt raskt kjente rastløsheten og fjellabstinensene etter dager med mye rusling og løpeturer rett frem og delvis på asfalt. Så det var rett og slett fantastisk tilfredsstillende å oppdage hva Berkeley Hills har å by på av turmuligheter.

 En hoppende glad Ulrike 

Tilden Regional Park er et enormt område som strekker seg bakover i Berkeley Hills. Det er milevis med små veier og stier, opp og ned, under store trær og opp i "öppna landskap". Vi kan ta bilen 10-15 min fra her vi bor og vips... vi er i en annen verden! Jeg var mildt sagt i ekstase den dagen vi oppdaget Tilden og har vært tilbake på noen løpeturer siden. Helt topp med litt slit i motbakke igjen også er det jo en herlig belønning å komme opp til nydelig utsikt over Berkeley og inn mot San Francisco, Golden Gate Bridge og det hele... Vi har enda bare gjort oss kjent i en liten del av området, så der skal vi nok få oss mange fine turer mens vi bor her. Og jeg slipper å lengte SÅ mye etter fjellene i Bergen... Skulle jo selvfølgelig ønske jeg hadde Mia med når vi er på så fine turer, men men...

En annen dag kjørte vi litt lengre avgårde til et sted som heter Oakland (en liten halvtimes kjøring herfra) og gikk en tur i The Regional Redwood Forest. Det var nesten litt overveldene å oppdage enda et enormt område med endeløst med veier og runder der man kan spasere eller løpe, nyte naturen og skogen og se på de enorme Redwood trærene. Utrolig flott! Jeg gikk også og tenkte på at det hadde vært så fint å ridd der, og som om noen leste tankene mine kom det plutsleig en dame ridende. Vi kom i prat og hun var veldig grei og tilbød meg til og med å låne hestene hennes dersom jeg vil. Det høres helt supert ut og nå venter jeg på å få rideutstyret jeg har bestilt i posten. Har planer om å ta noen ridetimer også, men hadde vært fantastisk å ri på tur i Redwood-skogen. Dette er jo et godt eksempel på hvor åpne og hyggelige mange amerikanere virker, så blir litt spennende å se om hun faktisk mener det og om det blir noe av. Det skal hvertfall ikke stå på meg :)

For noen dager siden kjørte vi litt nordover langs kysten og til noen flotte sandstrender. En liten og sjarmerende og en annen enormt lang og vidstrakt. Og hvis noen lurer, ja det var faktisk advarsel om fare for haiangrep... Men noen tøffinger var ute og surfet til tross. 

De har hatt et Great White-angrep ved denne
stranden på 6 feet (altså på grunnere vann enn
Kjetil er høy! ) 

Nå har vi hatt 3-4 dager med regn og egentlig ganske surt vær... Hehe, så for dere som har irritert dere over alle de flotte solbildene og fornøyde smilene i godværet mens dere selv har regner vekk hjemme i Bergen - nå kan dere godte dere litt - for vi har skikkelig Bergensvær her nå...  40 mm nedbør på ett døgn og tåkeskyene henger tett nedover Berkely hills. Frister ikke med tur der idag nei...

Hakket mer fornøyd enn den gjennomsnittlige bergenser i regn

Og for filmentusiastene - her er ukens godbit ;)

 

Orientation - where exactly are we?

Vi tenkte det kunne være kjekt å vise en oversikt over hvor vi befinner oss i verden og samtidig orientere dere litt om hvor vi bor, hvor Ulrike skal arbeide og hvor Berkeley Campus ligger. Dette er altså laget for de som ikkje allerede har herjet rundt med google maps. Det første kartet viser en god del av vestkysten i USA og vi har markert en firkant som vi zoomer inn på i det neste kartet. Tips: hold pekeren på musen over et kart og vensteklikk, da blir bildet stort og man kan også se de øvrige bildene i blogginnlegget i stort format.


Dette kartet (under) representerer firkanten som er markert i kartet over. Vi måtte zoome såpass mye inn for å kunne vise de ulike stedene tydelig.

Det nederste kartet bør være ganske selvforklarende med tanke på hvor de ulike stedene er, men det er verre å forstå hvor store avstander det er snakk om. Det tar ca 25 - 30 min å gå fra der vi bor til Berkeley Campus, og ettersom Campus er såpass enormt, tar det 15 - 20 min å gå fra den vestlige inngangen og til enden i øst. Å dra "hjemmefra" til San Francisco tar omtrent 30 min (i følge Ulrike og nærmere 35 - 40 min i følge meg). Vi går et stykke og deretter tar vi BART (Bay Area Rapid Transit) som er et slags tog som går delvis under og delvis over bakken - vi ender da opp midt i sentrum.

Området Berkeley Hills er et fantastisk fint område. Den nederste delen kan defineres som boligområde, mens man lenger oppe finner flotte turområder - Ulrike og eg har kost oss på flere turer der allerede! Vi håper å få laget et innlegg om Berkeley Hills seinere.

Nordmenn inntar Berkeley

I løpet av våre 14 dager her har Ulrike og eg fått sansen for den amerikanske vennligheten, hvor man er høflig, sier “hei” til hverandre i heisen og på gaten og viser takknemlighet. Mens vi hadde lunsj på terrassen for et par dager siden kom det en gutt bort mot vårt bor. Han fant seg en stol som stod like ved oss, plukket den opp og gikk tilbake dit han kom fra. Han hadde riktig nok litt problemer med å få med seg stolen og vi synes hele episoden var svært merkelig. Vi lurte på om vi skulle si “hi” eller “do you need a hand?”, men han oppførte seg som om vi ikkje var der. Etter han hadde gått tilbake til vennene sine forsøkte vi å høre litt etter, og fikk bekreftet antagelsen vår – de var selvsagt nordmenn. Den gjennomsnittlige amerikaner ville selvsagt spurt veldig pent om stolen var ledig og om det helt sikkert var greit at han tok den med seg og ikke minst sagt: “have a great day you guys!” før han gikk.

Porten Kjetil gikk spent gjennom før første orienteringsmøte

Eg hadde min første skoledag på torsdag, et lite orienteringsmøte uten særlig god orientering. Vi var vel 200 utvekslingstudenter der, hvorav ca 150 var nordmenn. De fleste synes i tillegg å kjenne hverandre sånn noenlunde, så eg følte meg litt aleine. Det er for så vidt i orden for meg, siden eg ikkje er i USA for å bli kjent med flere nordmenn, men det er jo litt upraktisk når skolen arrangerer sammenkomster kun for nordmenn. Etter orienteringsmøtet var det en del papirformaliteter. Det ble med andre ord mye køståing, og eg fikk et lite inntrykk av gjengen av nordmenn eg er på utveksling sammen med. Basert på mitt utvalg av overhørte samtaler kan eg oppsummere at: mange har “ny-student”-holdningen om at alt handler om drikking og festing o.l.. Videre er det mange som er opptil fire – fem år yngre enn meg og synes det er dumt at man må være 25 år for å leie bil (noe eg er usikker på om faktisk stemmer).

På fredag var det nytt orienteringsmøte, men litt bedre orientering. Møtet ble holdt av nordmannen som er ansvarlig for dette utvekslingsprosjektet, en artig karakter som nærmer seg pensjonsalder og som er blitt “amerikaner”. Han var voldsom på superlativene, overbegeistret for høyere utdanning i Amerika og svært god til å overdrive. Det er mulig man blir sånn etter mer enn 30 år i dette landet.

Tilfeldigvis ble møtet holdt i "Ulrikes bygg", Valley of Life Sciences Building

Etterpå skulle vi ha en såkalt “reception” med pizza og drikke. Heldigvis ble masterstudentene samlet før møte ble avsluttet, slik at vi ble kjent med hverandre. Det synes eg var veldig greit ettersom eg ikkje kjenner noen andre nordmenn her nede. Det viser seg at vi kun er seks masterstudenter (alle fra NHH), mens de øvrige 140 er bachelorstudenter. Mottagelsen gikk egentlig bare ut på å sitte på en restaurant, spise pizza og drikke øl, men det var kjekt å bli kjent med noen hvertfall og masterstudentene var veldig trivelige og vi fikk en god tone. Totalt sett så begynner eg å se litt fram mot å begynne på skole og det føles bra!


Eg har hørt at forelesere og forelesninger i USA er noe helt annet enn i Europa, noe vi fikk en smak på i går. Denne norske professoren ringte til restauranten vi skulle på etter møtet og bestilte pizza og øl med hele salen som tilskuere. Samtalen var ganske artig og påfunnet var veldig fjernt fra ka man opplever i Norge.

Pacific Coast Highway -Route 1- California

8. januar plukket vi opp vår lille superbil for de neste fem månedene - en liten, men lur, Toyota Yaris, knallrød og frekk.

Vi nølte ikke lenge, men dro rett avgårde på vår første, av forhåpentligvis mange, flotte turer. Vi var heller ikke beskjedne i valg av rute, men gikk rett for den berømte "Route 1" som går fra San Francisco og sørover helt ytterst mot kysten av the Pacific Ocean. "Spectacular costal touring", "The greatest drive in the world" og "Do this at least once in your life" er noen uttalelser om denne veien, og den skuffet oss virkelig ikke!

  

 

Utrolig flott utsikt langs hele veien der den snirklet seg som en slange langs kysten. Det ble ikke dårligere av kveldssolen som ga det hele en nydelig glød og den etterfølgende solnedgangen rett ned i stillehavet - utrolig vakkert!

Bildene taler egentlig for seg selv, men kan aldri helt slå virkeligheten. Veien var også veldig gøy og en opplevelse i seg selv å kjøre for enkelte som savner utfordrende vestlandsveier. Vi tror aldri Yarisen har kost seg slik i svingene før ;)

 

 

Langs route 1 er det mange koselige små kystbyer, blant annet Monterey, der vi tok en overnatting. Bilde til venstre er forresten månen - ikke solen (og legg merke til den søte lille seilbåten i måneskinnet). Vi tilbrakte neste formiddag på det enorme akvariet byen er kjent for. Og dette var noe helt annet enn akvariet i Bergen. Massevis av fisker og andre havdyr, foredrag og filmer, fôringer og show. Oterne var favorittene. Jeg har jo alltid likt otere (noen av dere husker kanskje min fasinasjon allerede fra 2-3 års alderen på akvariet i Bergen...) og de er virkelig herlige, myke og artige vesener. Fantastiske når de svømmer på ryggen med et dåvent lite uttrykk og klør seg på brystet. Det var dessverre veldig vanskelig å få tatt bilder av de gjennom glasset, men tro meg - de var et syn for seg selv som bare må oppleves.



Ellers var det mye arig å se og lære på akvariet - vi fikk se skilpadder, rare solfisker og til og med sild som var trent opp med positiv forsterkning (det har jo jeg sansen for da :) ) Og vi lærte at en enorm bestand av voksne great white sharks holder til rett rundt San Francisco store deler av året (uups...), mens baby great whitene henger mer utenfor kystlinjen mot LA... Kjekt å vite! Vi lærte også at otere er veldig uforutsigbare, at hos sjøhester er det hannen som er gravid og føder ungene, og at det er ingen fast leder i en sardinflokk, hvem som helst kan faktisk være leder. Så absolutt et lærerikt og kjekt besøk.

 Vi stoppet mange steder på veien, tok bilder og ruslet litt. Traff på noen helige små ekorn det ene stedet - utrolig søte, og veldig tamme. Hadde sikkert spist fra hånden hvis vi hadde hatt noe godis til dem. Herlige! Bra vi ikke hadde Mia med oss - ekorn er jo hennes favoritt (til å jage opp i trær...) Kjøpte en Ben and Jerry's is (noe som forøvrig selges overalt på bensinstasjoner, mmmm....) og gomlet rett fra boksen til vi ble sånn passe kvalme - sånt man gjør på ferie ;)

 

Det ble ikke tid å dra helt ned til L.A. denne gangen. Kjetil begynner som smått på skolen imorgen med et infomøte, så vi måtte tilbake. Og jeg må bare få sagt til slutt at vi er ganske stolte av oss selv som klarte å navigere oss ganske så bra uten GPS og med et ganske dårlig og udetaljert kart over California. Attpåtil presterte vi å kjøre hjemover mot Berkeley i rushet på en tirsdags kveld akkurat etter det var blitt skikkelig mørkt. Likevel kom vi oss rett frem der vi skulle, så ja, vi er ganske fornøyde med det. Idag fikk vi nye kart over nord-amerika til GPS'en, så nå er vi virkelig klare for nye eventyr i California - når neste sjanse byr seg. 

Vi filmet ganske mye på denne turen, men dessverre ble mye fra akvariet for dårlig gjennom skitne glass og dårlige lysforhold. Filmen gir i det minste en liten oppsummering av en flott tur!

San Francisco - en by med kontraster

Vi har nå vært her en uke. På en måte føles det som dagene flyr avgårde, fullspekket med inntrykk og opplevelser, men på samme tid virker det som vi har vært her mye lengre enn en uke. Det er vel ofte slik det blir med så mye nytt på en gang...

To cable cars møtes like før et endestopp

Vi har nå vært litt turister i San Francisco et par dager. Lonely Planet boken Kjetil fikk til jul kommer stadig til stor nytte. Det er jo en skikkelig storby, og som storbyer flest er det endeløst med ting å ta seg til og steder man bør se og besøke. Er glad vi har god tid her for jeg tror virkelig ikke vi kommer til å rekke å kjede oss. Det er jo en del klassiske turist-ting vi må, og skal, gjøre, men San Francisco har også en mengde små kunstgallerier, spennende og sære caféer og artige områder med gatekunst. Deler av byen er flate med store havneområder, mens andre deler er berg-og-dalbanebakker opp og ned. Vi kjørte med cable cars igår og det var virkelig en opplevelse. Særlig metoden de brukte for å snu hele vognen rundt 180-grader ved endestoppene var svært underholdene. Disse avanserte små togene fra en annen tid var ikke bare et morsomt syn mellom skyskraperne i den moderne delen av San F, men også en super måte å komme seg opp i høyden (og ned igjen...- hvis man tørr...)

Fornøyd Ulrike etter tur med cable car.

San Francisco slår oss i sin helhet som en by med store kontraster, en blanding av gammelt og moderne, rikt og fattig. En gate med fancy skyskrapere og travle, rike mennesker i dress og fine biler krysser en gate med rader av sovende hjemløse... Moderne nybygg omkranser en gammel kirke som strekker seg alt den klarer for ikke å bli glemt... Hippier og gateselgere, homofile hånd i hånd, masse spennende lukter og mennesker som snakker alle mulige ulike språk. En by med mye liv og mye farger.

En liten stakkarslig kirke most mellom enorme
skyskrapere og moderne bygg.

Flotte strender og parker er her også - så virkelig noe for enhver smak :) Etter cable car-turen kom vi ned til et havneområde som kalles Fishermans Wharf der de solgte allslags sjømat over disker som en litt avansert fisketorg-variant. Vi ruslet litt utover og fikk plutselig øye på Golden Gate Bridge. Vi tenker å leie tandemsykkel en dag og ta turen over denne, men inn til videre får dere nøye dere med disse bildene fra denne nydelige dagen (det er visst ikke så ofte de har så klare fine dager her i San Francisco)

Kjetil koser seg i deilig vær med Golden Gate Bridge i bakgrunnen.

Var ikke mye seilvind idag nei... 

Vi må bare ta med dette bildet av denne herlige gjengen... En segway group på sightseeing. Vi syns i utgangspunktet at dette så ganske gøy ut, men etter å ha sett saueflokken i refleksvest komme susende forbi var vi veldig glade for at vi hadde latt være...

Segway-gruppe på tur

Vi filmet litt i San Francisco og har lagt ut en liten videosnutt hvor vi blant annet kjører cable cars. Ta en titt da vel!

Trøtt tass

Noen sliter mer med jet-lag enn andre. Eg sover halvdårlig både i Norge og utland, mens Ulrike er "enten-eller". Hun er nok såpass godt innarbeidet i den norske døgnrytmen at hun sliter med å tilpasse seg til den nye. For tredje dag på rad sovnet Ulrike omtrent kl 19 mens vi så på tv. Først sovnet hun sittende i sofaen med albuene på knærne og hodet i hendene. Deretter la hun seg ned og sov videre, akkurat lenge nok til at eg fikk tatt et bilde.

Godt nyttår i Berkeley :)

Kjetil utenfor en av de mange portene inn til det
enorme campus til Berkeley Universitet. 

Ja da var regn og mørke byttet ut med 15 grader og sol, tiden er forskøvet tilbake med 9 timer og fjellene i Bergen erstattet av Berkeley hills og San Fransisco i det fjerne. Etter en rimelig slitsom reise med en ubehagelig natt på JFK (særlig for Kjetil - jeg sov egentlig ganske greit, jeg da...hehe) har vi endelig kommet på plass i vår supre, lille studioleilighet her i Campanile Court (et supert, nytt og fint leilighetskompleks med greie folk, egen café, flott takterrasse og nesten aller best - et eget treningsrom!) Trøtte i trynet ble det en tidlig natt dagen vi kom, men dagen etter (som faktisk var nyttårsaften) var det tid for utforskning av Berkeley og litt av områdene rundt. Vi spaserte mysende og fremdeles litt trøtte i trynet oppover University Ave i retning downtown Berkeley og fant oss raskt en kaffishappe med den nyydeligste cappuchino mmm... Videre kom vi inn til Berkeley sentrum, som egentlig var veldig lite, og opp mot campus av University of Berkeley (der Kjetil snart skal begynne på skole) - og DET var hvertfall ikke lite... Utrolig flott og enormt område, med parker og flotte bygninger. Tror faktisk Kjetil gleder seg litt til å begynne å studere der ;) 

Ulrike utenfor bygningen for naturfagene. Utrolig flott og stort.

Vi lurte veldig på hva vi skulle gjøre denne kvelden - det var jo liksom nyttårsaften og vi hadde egentlig tenkt å dra innover til San Francisco for å se på livet og fyrverkeriet. Men tatt i betraktning at vi var trøtte etter reisen, særdeles lite kjent i byen og at kollektivtrafikken var ikke-eksisterende etter kl 12, ble vi enige om å heller gå på en restaurant her og se fyrverkeri fra takterrassen. Det var klart og fint vær og vi så det faktisk utrolig godt herfra. Så der stod vi i mørket med champagnen og skålte for året som var gått og dette spennende 2012 som ligger foran oss med utsikt til et mesterverk av et fyrverkeri over San Francisco. Godt nyttår alle sammen!!! (dessverre var det umulig å få noen gode bilder av dette med mitt lille kamera...) 

Ettermiddagsol på takterrassen der vi bor. Fint laget til med
små palmer og blomster. 

1. nyttårsdag våknet Ulrike kjempetidlig - fremdeles litt påvirket av jet-lag... Men vekket Kjetil ganske kort etter, rastløs som hun var etter å utforske mer. Denne dagen ruslet vi motsatt retning og mot sjøen. Der fant vi fine friluftsområder, en enorm marina med massevis av seilbåter og fikk oss en deilig tur i finværet. Så, etter en liten time med lunsj på terrassen her på bygget oppdaget vi litt rødmussne neser på begge to. Solbrent 1. nyttårsdag var helt ok og egentlig ganske deilig :) 

På tur ved et fint friluftsområde vi oppdaget like
ved der vi bor. Storfornøyd Ulrike, mangler bare Mia...

Nå har vi fremdeles halvanne uke før Kjetil skal begynne med studiene og forhåpentligvis får vi rest litt avgårde. Ulrike sin forskningsjobb begynner ikke før en tid etter det igjen, men det er mye å lese og sette seg inn i i forkant, så blir litt studering på taket for hennes del i første omgang. Vi er veldig frem og tilbake i.f.t kjøp evt. leasing av bil. Vi ser jo at for å få det meste ut av tiden her i California må vi bare komme oss litt rundt, og da er nok bil en nødvendighet. Så vi får sjekke litt rundt og se hva som blir best... 

Hei så lenge. Håper alt er bra med alle hjemme i Bergen! 

Lunsj på takterrassen 1. nyttårsdag. Vi koser oss og blir
solbrente på nesen :)