Jeg fikk tips av både Lauren og Hector på labben om at
Yosemite var viktig å få med seg når man var i California. Og bare for å ha det
klart, det uttales “Yosimmiddy” ikke “Jåosemaiyt” slik som kanskje egentlig er
mer logisk. Jeg oppdaget like før vi dro dit at jeg faktisk hadde sagt det med
helt feil tonefall og snakket med mange om det på den måten, hehe… Til slutt fortalte Lauren at det var
visst veldig vanlig for utlendinger å ta feil og det var visstnok en vits om en
nordmann som kalte det Jåosemaiyt, men egentlig var det ikke så rart for dette
var antakelig den gamle uttalelsen av navnet. Da jeg oppdaget at jeg hadde sagt
feil i ukevis føltes det litt som en “Alshericas” (=Algesiras) om igjen. (En
liten forklaring for de som ikke er med på denne interne familiehistorien: “Det
går jo ingen tog til Alshericas” sa den spanske damen i billettluken da Andrea forgjeves
prøvde å kjøpe togbillett til stedet Pappa hadde oppgitt. Det var ikke så lett
for Andrea da Pappa uttalte navnet på byen fullstendig feil… så feil at damen i
billettluken ikke klarte å kjenne det igjen en gang… :P)
Yosemite falls
Vernal falls
Men hvertfall, for et par helger siden dro vi til Yosemite.
Ca fire times kjøring østover fra Berkeley. Vi hadde hørt om flotte fosser og
fjell, men det har vi jo så mye av i Norge, så jeg var litt spent på hvor
imponerende det kunne være. Men det var utrolig flott med knallblå himmel mot
steile, imponerende fjell, grønne trær og hvite, brusende fosser. Nett som vi
skulle tro vi var hjemme igjen…
Jeg ville egentlig ta den mest kjente Yosemite-turen opp til
Half Dome, men her var ikke kablene oppe så tidlig på året enda og derfor ikke
ruten åpen. Dette er visstnok den farligste (ja farligste… flere har visst dødd
i forsøk på å bestige det) fikk jeg høre etterpå, så kanskje det var like greit
at den var stengt. Vel, vi gikk hvertfall en kjempefin tur opp og forbi bade
Vernal og Nevada falls. Og det var utrolig flotte fossefall på denne tiden av
året, rett etter full snøsmelting. Da vi gikk oppover mot Vernal falls ble vi
gjennomvåte av fossespruten og måtte løpe oppover for å ikke bli iskalde. Det
var kjempefine utsikter og flotte panorama hele turen og vi fikk til og med kjenne
på litt melkesyre da jeg fornøyd fikk dempet litt på savnet etter Stoltzen. Det
var nemlig mange og høye trappetrinn opp til Nevada falls.
Klar for tur!
Klissvåt etter fossesprut
Vernal falls
Nevada falls
Bro over Nevada falls
Snø og sol :)
Kjenner på isvannet
Vi speidet forventningsfullt etter bjørner, men så dessverre
ingen. Yosemite er nemlig et habitat for masse svartbjørn og vi tok
forhåndsreglene på alvor. Vi passet på å ikke ha mat (eller noe som minner om
mat) liggende i bilen om natten. Det er nemlig ikke uvanlig at bjørner bryter
seg inn i biler for å stjele mat… Vi hadde også lest oss opp på
bjørnvett-reglene der det rådes bl.a om hvordan reagere dersom bjørnen nærmer
seg/angriper. Da skal du: 1. For all del ikke løpe, dette vil kun trigge jaktinstinktene
dens. 2. Man bør prøve å gjøre seg stor og lage masse lyd i håp om å jage den
bort (planen var da å slenge Ulrike opp på skuldrene til Kjetil, hyle og veive
med armene) 3. Dersom det ikke
virker og den angriper bør man legge seg ned og spille død. Og 4. Dersom dette
ikke hjelper og den fortsetter å angripe anbefales det å sloss igjen. Kjetil lo
godt da jeg leste opp disse reglene og han så for seg meg i basketak med en Black
bear.
Ganske sikker på at dette er baksiden av Half Dome
Nå
kommer vi høydepunktet i USA så langt. Grand Canyon var bare fantastisk
flott og enormt fasinerende! De fleste har vel en idé om at det er
stilig og jeg tenkte det sikkert var kult, men det var sykt mye mer
imponerende og storslagent enn jeg kunne forestille meg. Så til alle:
Får dere anledning til å dra dit en gang i livet, så gjør det!! Det er
helt utrolig flott! Grand Canyon er delt i South Rim og North Rim.
Sistnevnte var dessverre enda vinterstengt, men vi fikk virkelig sett
mest mulig av Canyon fra South Rim i ulike perspektiver. I tillegg til å
skue utover, vandrende langs kanten og ta bilder (noe alle turistene
gjør), fikk vi se den med fugleperspektiv fra helikopter. Jaaaa! Kjøre
helikopter var helt fantastisk! Jeg fikk til og med sitte ved siden av
piloten og så kjempegodt derfra! Tusen takk, Pappa. Dette var den beste
bursdagsgaven Kjetil og jeg kunne fått! Vi fikk også virkleig oppleve grand
canyon på en guidet day hike ned i Canyon og dette var vel nesten det
flotteste. Det overgikk til og med helikopteret, det å sitte på et platå
midt ute i Canyon, med kanskje verdens mest imponerende utsikt på alle
kanter, bare oss og guiden med en god lunsj og solskinn. Det kunne rett
og slett ikke blitt mer perfekt. Turen vi gikk heter Grand View Trail og
det var den virkelig der vi gikk bratt ned fra South Rim, nedover og
utover i canyon til Horseshoe Mesa, et platå der vi spiste lunsj. Jeg
har allerede tenkt jeg vil tilbake på en flerdagstur, men jeg tror nok
ikke det blir denne gangen…
Så til dere som tenker at
Grand Canyon er verdt et besøk vil jeg virkelig anbefale å dra på en
skikkelig fottur. Det er litt varmt og litt tungt å puste så høyt oppe
(South Rim er på over 2000 moh), men det er fantastisk og verdt det hver
eneste meter. Bare husk å ta med masse vann! ;) Det gir et helt annet
inntrykk enn å bare gå og se på den overnfra, slik alle turistene gjør.
Flott det altså, for all del, men var virkelig stas å komme ned og føle
at vi hadde hele Grand Canyon for oss selv. I følge guiden vår er det
kun 5 % av de 5 millioner besøkende som går "beyond the Rim" (altså into
the canyon)
Alle
disse bildene er tatt oppe fra South Rim der det går en fint tillaget
vei helt langsmed kanten. Det er veldig mange turister der, men virkelig
flott. Det var en helt spesiell stemning der oppe da solen takket for
seg og sakte forsvant bak kanten. De neste bildene tok vi på turen vi
gikk neste dag. Guiden vår het Elaine og hadde for noen år siden sluttet
i jobben sin som regnskapsfører. Nå jobber hun som guide i Grand Canyon
på heltid. Makan til drømmejobb tenkte jeg... Elaine var veldig grei og
veldig kunnskapsrik :)
Her er nettsiden til de som formidlet
turen vår i Grand Canyon: http://www.wildlandtrekking.com/adventurehikes/grandcanyonhiking.html
Med på kjøpet fikk vi en hel del info om fauna og flora, historie og geologi i Grand Canyon
På vei ut til platået Horseshoe Mesa
Trapper som var laget av gruvearbeidere
for mange år siden, fremdeles i stand og i bruk
Det var bratt ned mange steder, tror ikke
Pappa hadde vært så høy i hatten nei ;)
Utrolig god lunsj ble tilberedt og servert på steinbord m. duk
Man blir liksom aldri lei av å skue utover her
Denne gangen har vi den glede å presentere hele tre
filmer. Det var så mye flott å filme og det ble enklest å dele det opp i
tre. En fra helikopterturen, en tatt oppe fra South Rim og en fra den
fantastiske hiken vår. Kanskje noen kan syns det blir for mye av det
samme og vel mye fjell og panoramaer, men vi syns hvertfall dette var
utrolig flott så vi klarte ikke helt å begrense oss. Dere får se det
dere vil ;)
Etter Vegas var det tid for roadtrip mot Arizona og Grand
Canyon, men først var det et stopp for å se Hoover Dam (eller ”hoooooooVeeeeer
Daayem” som Kjetil og Christina liker å si/hyle gjentatte ganger hver gang de
ser et skilt/kommer på/kjører forbi Hover Dam…. ) Enorm og imponerende
byggekunst av en demning, jeg har vel ikke så mye mer å si om den. Gøy å stå på toppen og titte ned i juvet.
Veien videre ble unnagjort susende på highwayen der den
passerer ørkenlandskap, busklandskap og litt mer fjellandskap etter tur. Vi
begynte etterhevert å nå godt opp i høyden og til slutt ankom vi dagens mål på
gps’en: Williams. Dette er en søt liten by som ligger ved Route 66. Her hadde
vi leid et koselig lite hus for de neste dagene. Herfra kunne vi nå South Rim
av Grand Canyon på om lag en time. Selvsagt hadde det vært enda gunstigere å bo
nærmere, men der var det både få muligheter og uforsammet dyrt, så da fikk vi
heller ta til takke med litt kjøring. Vi fikk jo et helt hus for en billigere
penge enn to kjipe små rom rett utenfor nasjonalparken. Valget ble da enkelt.
Williams it was! Og her koste vi oss masse de neste dagene med gode middager,
grilling, vin og øl, kortspill, masse koselig prat og utrolig godt selskap!
Litt sliten tass etter lang biltur
En liten ispause
Det koselige huset "vårt" i Williams
Jeg må også nevne at Kjetil og André var nokså fornøyde med
denne leiebilen også. Det var riktignok ingen sprek BMW, men den var visst ikke
så verst. Vi trenger ikke ødelegge med å nevne merket, gjør vi vel… ? Den ser
jo ellers riktig så lekker ut…
Vi vet at flere av dere har hatt problemer med å skrive inn kommentarer på bloggen vår og at det kreves en del innsats for å få det til. Det er selvsagt ikkje meningen og vi fant endelig ut at vi kunne endre innstillingene for kommentarer. No kan man velge anonym og kommentere, helt enkelt. Vi setter utrolig stor pris på kommentarer fra dere! PS: Fint om dere husker å skrive navnet deres i innlegget slik at vi vet kem dere er :D
Etter noen innholdsrike dager i California pakket vi
kofferter og var klare for nye eventyr, Las Vegas stod nå for tur. Egentlig var
planen først at vi skulle leie bil i San F. og kjøre til Vegas og Grand Canyon,
men det var vi veldig glad vi ikke gjorde. Det er nemlig et høyt antall km (ca. 900) og
om lag ni timer å kjøre fra SF til Vegas. For en tid tilbake tok vi da den
geniale avgjørelsen om å rett og slett fly til og fra Vegas og heller leie bil
der når vi skulle til Canyon. Super avgjørelse! I stedet for å bruke flere
dager bare på å peise av gårde på motorveier, fikk vi nå utnyttet dagene
kjempebra.
Fontener utenfor Bellagio
Uthvilte og glade landet vi i Vegas tidlig på torsdagen, overnattet
på Cæsars Palace (et av de virkelig store, kjente og ekte Vegas-hotellene) og
tilbrakte hele dagen med å oppleve ekte Las Vegas stemning… Det er virkelig "a
crazy place…" Og jeg må si det var nok med et par dager der totalt sett, for
selv om det på mange måter er storartet og flott, kan man nesten bli litt
dårlig av hvor mye penger som direkte sløses bort på lys og lyd, for ikke å
snakke om gambling… Det er heller ikke godt å tenke for mye på hvor mye vann
som brukes til pynt og show der midt uti ørkenen…
Men man kunne ikke tenke for mye på sånt. Det var stas å
oppleve og stas å ha vært der hvertfall. Vi spiste himmelsk mat, drakk god
drikke, spilte noen dollar her, vant noen dollar der, var på ”The Mentalist”
show der jeg for det meste satt og var redd for å bli trukket frem på scenen,
for ja, han trakk mange, særlig unge kvinner, opp på scenen i showet sitt… Jeg
slapp heldigvis unna der jeg skled så langt ned i stolen som jeg kunne…
Utsikt til "The Strip" fra rommet vårt
En Ben & Jerr'IS måtte vi bare ha.
Kjetil måtte bare ha dette bildet av Ulrike utenfor hennes nye "favorittrestaurant"
Bare å rusle rundt og titte på alt i Vegas er stor stas. På
”The Strip” finner man alle de store hotellene på rad og rekke, det ene mer
prangende og enormt enn det andre. Det er virkelig slik man ser det på film!
Hvert hotell har sitt eget tema, og det er så gjennomført og nøye at man nesten
får følelsen av å være i Venezia, eller New York, eller i romerriket der vi
bodde på Cæsars Palace… Der var det skikkelig luksus med enorme rom, enorm
seng, stooor plass, boblebad og utsikt ned til ”The Strip” fra 37 etasje. Andre
hotell hadde kanskje gjort enda mer utav temaet sitt. Hotellet Venezia var laget som om det virkelig var i Venezia med balkonger og trange
gater og himmel i taket som ga en behagelig ettermiddagsstemning. Det rant også en kanal gjennom hele hotellet der gondoler
transporterte gjester med gondolførere i autentiske klær som sang opera av full
hals. Man må bare gi seg ende over… for et sted!
Vi fikk plutselig en tur til Venezia med på kjøpet
Gondol i Hotel Venezia
"The Strip" i bakgrunnen
Gutta måtte gamble litt
Etter en himmelsk middag gikk vi forventningsfulle ned
utenfor Hotel Bellagio for å se på fonteneshowet på kvelden. André og
Christina, som begge hadde vært i Las Vegas før, hadde fortalt at dette var
høydepunktet så vi gledet oss virkelig. Skuffelsen var derfor stor da de
annonserte over høyttaleranlegget at fonteneshowet var avlyst pga for mye vind…
Kjedelig! Heldigvis kom vi fort på at vi jo skulle tilbake i Vegas noen timer
før flyet gikk tilbake, så da kunne vi forhåpentligvis få det med oss. Det gjorde
vi også og det var fantastisk. Dere kan glede dere over at vi har laget det som
en egen film nederst i bloggen. Det ble faktisk veldig stilig på video, så det
må dere bare ta dere tid til å se. Se hvor bra fontenene nesten danser til
musikken.
Første besøk fra Norge - hurra!! 1. april hentet vi endelig André og Christina på flyplassen og stuet fire voksne mennesker og en haug bagasje inn i den lille Yarisen som hylte "hjeeeeelp!". Det gikk faktisk overraskende fint og vi fikk våre gjester godt plassert på Quinta Inn rett nedi streeten fra der vi bor. Ivrig som vi var etter å vise frem vårt midlertidige hjem, dro vi nesten rett opp i Berkeley hills for en oppfriskende liten tur. Litt frisk luft og litt puls kan gjøre underverker på jetlag ;) Senere fikk vi vist frem en av favorittrestaurantene våre, lille koselige Luca, som serverer himmelsk pasta raskt og rimelig. Utrolig kjekt å se kjente og kjære fjes her på andre siden av Jorden og det betyr alltid noe helt spesielt å få vise frem livet vårt her til noen hjemmenfra. Det var da heller ikke å forakte med pressanger fra Norge (se bilde!) Nå skal jeg nyte makrell i tomat i ukesvis, jippi! ;)
Tusen takk André og Christina!
De første dagene av besøket hadde jeg litt å gjøre på jobb og Kjetil litt forelesning, så vi fikk vist frem en del av nærområdet med Berkeley og San Francisco og de fikk både shoppet litt fra seg og syklet Golden Gate Bridge (noe Kjetil og jeg forøvrig skammer oss litt over at vi ikke har fått gjort enda, men det står på programmet!). En dag kom de og hentet meg på jobb og fikk hilse på mine søte japanske kolegaer, Haruya og Kosaku (sistnevnte som for anledningen så ut som en blomst med sitt ekstra "ville" hår og sitt røde, solbrente fjes, hihi).
Tur i Golden Gate Park der det blomstrer som bare det
Ekte amerikansk pizza
Disse ti dagene vi har hatt André og Christina på besøk har vært ekstremt innholdsrike og fullspekket med uforglemmelige opplevelser. Vi har så mye film og så mye bilder at vi må bruke litt tid på å sortere og redigere og får derfor dele det litt opp i forskjellige blogginnlegg. Nå skal jeg fortelle om drømmedagen vi hadde dagen før vi dro til Las Vegas.
Hestejenter som vi er, hadde Christina og jeg planlagt at vi ville få oss en skikkelig bra ridetur. Jeg hadde sjekket med litt ulike staller, men det perfekte stedet lå dessverre 3,5 times kjøring nordover og vi tenkte først at det var uaktuelt. Gutta hadde, på gutters vis, lyst å leie seg en rå bil og kjøre på gøye veier... Plutselig kom vi på den geniale ideen. Kombinere roadtrip i råtøff BMW norover langs Route 1, mens vi fikk transport til drømmehestene og drømmestranden og gutta kunne frese fra seg imenstiden... Ideen var genial, men det var med nød og neppe det gikk. Gutta måtte innom tre ulike bilutleiefirmaer og fikk til slutt napp, men måtte haste inn til San Francisco sentrum hvor de såkalte "Cool cars" er å finne. Deretter måtte de tilbake for å hente oss jenter i Berkeley, og jeg var mildt sagt rimelig stresset og redd vi skulle komme for sent. Med minimal margin rakk vi den bookede rideturen, men fra da ble alt perfekt! To små, rødbrune og våkne arabere stod klare for å gi oss en fantastisk ridetur på 10-mile Beach. Vi red i tre timer, nesten bare på stranden. Fikk sett selunger og ekorn langs stien og galloppert nesten endeløst i vannkanten. Hestene var supre. Jeg var i drømmeland på min lille araber, Victory. Hestene var så utholdene og spreke og de lange galloppene bare varte og varte. Det var rett og slett som en drøm. Her er link til Ricochet Ridge Ranch som organiserte turen vår: http://horse-vacation.com/
Eventyrlig ridetur
Victory og jeg ble gode venner
og det ble Christina og Voltaire også
Gutta med gliset
Guttene kjørte seg imens kvalme på svingete, gøye veier og kom tilbake og hentet oss med store glis som ikke forsvant før vi kom hjem. Alle var storfornøyde og vi var alle enige i at det ikke kunne blitt noe særlig bedre for noen av oss. En perfekt dag for både bilgale gutter og hestegale jenter.
