Yosemite National Park

Utsikt mot Half Dome

Jeg fikk tips av både Lauren og Hector på labben om at Yosemite var viktig å få med seg når man var i California. Og bare for å ha det klart, det uttales “Yosimmiddy” ikke “Jåosemaiyt” slik som kanskje egentlig er mer logisk. Jeg oppdaget like før vi dro dit at jeg faktisk hadde sagt det med helt feil tonefall og snakket med mange om det på den måten, hehe…  Til slutt fortalte Lauren at det var visst veldig vanlig for utlendinger å ta feil og det var visstnok en vits om en nordmann som kalte det Jåosemaiyt, men egentlig var det ikke så rart for dette var antakelig den gamle uttalelsen av navnet. Da jeg oppdaget at jeg hadde sagt feil i ukevis føltes det litt som en “Alshericas” (=Algesiras) om igjen. (En liten forklaring for de som ikke er med på denne interne familiehistorien: “Det går jo ingen tog til Alshericas” sa den spanske damen i billettluken da Andrea forgjeves prøvde å kjøpe togbillett til stedet Pappa hadde oppgitt. Det var ikke så lett for Andrea da Pappa uttalte navnet på byen fullstendig feil… så feil at damen i billettluken ikke klarte å kjenne det igjen en gang… :P)

Yosemite falls

Vernal falls

Men hvertfall, for et par helger siden dro vi til Yosemite. Ca fire times kjøring østover fra Berkeley. Vi hadde hørt om flotte fosser og fjell, men det har vi jo så mye av i Norge, så jeg var litt spent på hvor imponerende det kunne være. Men det var utrolig flott med knallblå himmel mot steile, imponerende fjell, grønne trær og hvite, brusende fosser. Nett som vi skulle tro vi var hjemme igjen…

Jeg ville egentlig ta den mest kjente Yosemite-turen opp til Half Dome, men her var ikke kablene oppe så tidlig på året enda og derfor ikke ruten åpen. Dette er visstnok den farligste (ja farligste… flere har visst dødd i forsøk på å bestige det) fikk jeg høre etterpå, så kanskje det var like greit at den var stengt. Vel, vi gikk hvertfall en kjempefin tur opp og forbi bade Vernal og Nevada falls. Og det var utrolig flotte fossefall på denne tiden av året, rett etter full snøsmelting. Da vi gikk oppover mot Vernal falls ble vi gjennomvåte av fossespruten og måtte løpe oppover for å ikke bli iskalde. Det var kjempefine utsikter og flotte panorama hele turen og vi fikk til og med kjenne på litt melkesyre da jeg fornøyd fikk dempet litt på savnet etter Stoltzen. Det var nemlig mange og høye trappetrinn opp til Nevada falls.

Klar for tur!

Klissvåt etter fossesprut

Vernal falls 

Nevada falls

Bro over Nevada falls

Snø og sol :) 

Kjenner på isvannet

Vi speidet forventningsfullt etter bjørner, men så dessverre ingen. Yosemite er nemlig et habitat for masse svartbjørn og vi tok forhåndsreglene på alvor. Vi passet på å ikke ha mat (eller noe som minner om mat) liggende i bilen om natten. Det er nemlig ikke uvanlig at bjørner bryter seg inn i biler for å stjele mat… Vi hadde også lest oss opp på bjørnvett-reglene der det rådes bl.a om hvordan reagere dersom bjørnen nærmer seg/angriper. Da skal du: 1. For all del ikke løpe, dette vil kun trigge jaktinstinktene dens. 2. Man bør prøve å gjøre seg stor og lage masse lyd i håp om å jage den bort (planen var da å slenge Ulrike opp på skuldrene til Kjetil, hyle og veive med armene)  3. Dersom det ikke virker og den angriper bør man legge seg ned og spille død. Og 4. Dersom dette ikke hjelper og den fortsetter å angripe anbefales det å sloss igjen. Kjetil lo godt da jeg leste opp disse reglene og han så for seg meg i basketak med en Black bear.

Ganske sikker på at dette er baksiden av Half Dome

Film fra Yosemite og turen vi gikk