mandag 21. mai 2012

Slanger, slanger, sssslanger overalt!

Nå har det gått noen uker siden bloggen har vært oppdatert. Tiden går bare fortere og fortere og vi prøver å få maksimalt ut av de siste ukene her. Kjetil er ferdig med eksamen (9. mai allerede) og har dermed masteren i boks. Han har spennende jobbsøkningsprosjekter på gang og det skal bli veldig gøy å se hva det blir til. Jeg for min del har hatt nok en krevende periode på jobb. Nye metoder skal læres og nye eksprimenter skal utføres... Jeg står på og gjør så godt jeg kan, men innser nå at ting tar lengre tid enn man tror og jeg rekker ikke i mål med de siste eksperimentene mine... Det er litt tungt å svelge, men jeg håper jeg kan fortsette hjemme og jeg vet jeg hvertfall har lært masse.

Gopher snake, en vanlig slange ved Bay Area
Idag tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om noen visse lange, slanke og ganske ekle skapninger som jeg har vært så "heldig" (eller uheldig!) å stifte bekjentskap med mer enn én gang i løpet av de siste ukene.  Jeg hadde liksom ikke tenkt noe særlig på slanger tidligere mens vi har vært her. Det henger et par skilt i Berkeley hills med litt info om slanger, men etter mangfoldige turer der uten å se snurten av noen tenkte jeg automatisk at slangene nok oppholdt seg på mindre befolkede steder... Så feil kunne jeg altså ta, det var nok heller feil sesong... En vakker dag vi ruslet langs en asfaltsti i en park rett i nærheten av her vi bor fikk jeg meg et sjokk jeg sent vil glemme. Vi strente avsted i prat da jeg plutselig skulle skritte over noe jeg trodde var en pinne i veien. Da "pinnen" plutselig begynte å kveile og åle på seg akkurat da jeg hadde et bein på hver side fikk jeg mildt sagt både frysninger og panikk... Det var en slange! En slange, midt i parken der masse folk hadde piknikk, lekte og gikk tur. Den var riktignok ikke så stor og tydeligvis enda mer redd for meg enn jeg var for den, men huff.... det gikk opp for meg at dette slett ikke var et slangetrygt sted. Jeg gikk sporenstreks hjem for å finne ut mer om hvor omfattende denne faren var. Bay Area som omfatter områdene rundt San Francisco, inkludert Berkeley, skulle vise seg å være habitat for en rekke ulike typer slanger. Ja, et kjapt søk på nettet lærte meg at det fins nærmere 20 ulike typer slanger som har dette som hjem... 
Her er link til et par sider med bilder/info om slanger i området her (dersom noen vil lære mer)

Northern Pacific Rattlesnake (Western Rattlesnake)

En luring jeg ikke vet hva er, men litt søt var den nesten... 

Etter det første slangemøte fikk jeg litt støkk, og omformet alle pinner til slanger i dagevis etter dette, men jeg måtte ikke la frykten ta meg og glemte det etterhvert litt. En ukes tid senere, da jeg hadde vært en ridetur med Dolly, så jeg nok en hale i kjent stil som forsvant bak en vegg rett ved stallen. Jeg var alene og trampet rundt i noen lange minutter for å skremme vekk det meste av slangekrek før jeg turde å gå inn i stallen... Grøss og gru!

En annen dag så vi en død slange midt på en parkeringsplass. Den var heldigvis død, men poenget er at det faktisk befinner seg slanger rundt her vi bor. De skyr jo ingenting og liker tydeligvis å henge litt rundt her mennsker bor. Man kan visst aldri føle seg helt trygg... 

Jeg har heldigvis ikke truffet på den giftige rattlesnake enda og det er heldigvis godt å se at de er mest redde og prøver å komme seg unna, men de er uansett ekle, jeg kommer ikke utenom det. Inntil for et par uker siden hadde jeg enda til gode å treffe slanger i sitt mer naturlige habitat i Berkeley Hills. Der var jeg hvertfall litt mer forberedt på at det kunne finnes slanger, men jeg tenkte at de sikkert helst ville være ute i gresset og ikke på stien der jeg løper. Likevel, en morgen lå det er lang og ganske feit slange midt på stien... Jeg fant etterpå ut at det antageligvis var en litt sjelden type, Alameda Whipsnake (bilde under) Den hadde de karakteristiske lyse stripene langs kroppen. Jeg kvapp skikkelig da jeg så den og listet meg bakover. Den lå helt i ro og jeg stod en stund og vurderte om jeg skulle tørre å liste meg forbi eller rett og slett ta en annen rute. Den lå helt musestille med hodet litt hevet, tydeligvis på jakt... Jeg skulle til å snu da den plutselig hørte meg og med en slengende og kveilende bevegelse forsvant den... Jeg ble stående med frysninger og høy puls en stund til før jeg turde å pile forbi... 

Alameda Whipsnake (visstnok en truet art)
Siden har vi sett flere mindre slanger når vi har gått i Berkeley Hills. De pleier stort sett å kveile seg så fort de kan av veien, men det er så ekkelt å kveppe av de, uansett hvor små og redde de er. Heldigvis er det kun rattlesnake som er den giftige i området, men alle slanger kan bite. Rattlenake vil jo lage den karakteristiske lyden for å skremme og jeg har lest at også en mer vanlig slange, Gopher snake, kan prøve å herme etter dette og leke rattlesnake ved å vifte på halen. Den har ikke den ranglegreien som lager lyd da, men prøver altså å utgi seg for å være ekte rattlesnake. Naturen er forunderlig og fasinerende. Jeg håper uansett jeg slipper å møte noen av disse slangene som vifter på halen... 

2 kommentarer:

  1. Så ekkelt å finne ut at det er mange slanger i nærheten da! Tror selv jeg, som ikke har noen slangeskrekk, ville fått et lite støkk. Men ja, de er nok mye reddere for dere enn dere er for de, og vil nok helst komme seg vekk om de hører dere. Men litt ekkelt er det ja!

    SvarSlett
  2. Vi slangefobikerne i familien får ta oss en grundig debriefing når du kommer hjem. Så kan vi uffe oss sammen over alle de småkrypene du har opplevd. Håper at det ikke blir flere..... :-)

    SvarSlett