Grand Canyon

Nå kommer vi høydepunktet i USA så langt. Grand Canyon var bare fantastisk flott og enormt fasinerende! De fleste har vel en idé om at det er stilig og jeg tenkte det sikkert var kult, men det var sykt mye mer imponerende og storslagent enn jeg kunne forestille meg. Så til alle: Får dere anledning til å dra dit en gang i livet, så gjør det!! Det er helt utrolig flott! Grand Canyon er delt i South Rim og North Rim. Sistnevnte var dessverre enda vinterstengt, men vi fikk virkelig sett mest mulig av Canyon fra South Rim i ulike perspektiver. I tillegg til å skue utover, vandrende langs kanten og ta bilder (noe alle turistene gjør), fikk vi se den med fugleperspektiv fra helikopter. Jaaaa! Kjøre helikopter var helt fantastisk! Jeg fikk til og med sitte ved siden av piloten og så kjempegodt derfra! Tusen takk, Pappa. Dette var den beste bursdagsgaven Kjetil og jeg kunne fått! Vi fikk også virkleig oppleve grand canyon på en guidet day hike ned i Canyon og dette var vel nesten det flotteste. Det overgikk til og med helikopteret, det å sitte på et platå midt ute i Canyon, med kanskje verdens mest imponerende utsikt på alle kanter, bare oss og guiden med en god lunsj og solskinn. Det kunne rett og slett ikke blitt mer perfekt. Turen vi gikk heter Grand View Trail og det var den virkelig der vi gikk bratt ned fra South Rim, nedover og utover i canyon til Horseshoe Mesa, et platå der vi spiste lunsj. Jeg har allerede tenkt jeg vil tilbake på en flerdagstur, men jeg tror nok ikke det blir denne gangen…

Så til dere som tenker at Grand Canyon er verdt et besøk vil jeg virkelig anbefale å dra på en skikkelig fottur. Det er litt varmt og litt tungt å puste så høyt oppe (South Rim er på over 2000 moh), men det er fantastisk og verdt det hver eneste meter. Bare husk å ta med masse vann! ;) Det gir et helt annet inntrykk enn å bare gå og se på den overnfra, slik alle turistene gjør. Flott det altså, for all del, men var virkelig stas å komme ned og føle at vi hadde hele Grand Canyon for oss selv. I følge guiden vår er det kun 5 % av de 5 millioner besøkende som går "beyond the Rim" (altså into the canyon)

Alle disse bildene er tatt oppe fra South Rim der det går en fint tillaget vei helt langsmed kanten. Det er veldig mange turister der, men virkelig flott. Det var en helt spesiell stemning der oppe da solen takket for seg og sakte forsvant bak kanten. De neste bildene tok vi på turen vi gikk neste dag. Guiden vår het Elaine og hadde for noen år siden sluttet i jobben sin som regnskapsfører. Nå jobber hun som guide i Grand Canyon på heltid. Makan til drømmejobb tenkte jeg... Elaine var veldig grei og veldig kunnskapsrik :)
Her er nettsiden til de som formidlet turen vår i Grand Canyon: http://www.wildlandtrekking.com/adventurehikes/grandcanyonhiking.html

Med på kjøpet fikk vi en hel del info om fauna og flora, historie og geologi i Grand Canyon

På vei ut til platået Horseshoe Mesa

Trapper som var laget av gruvearbeidere
for mange år siden, fremdeles i stand og i bruk

Det var bratt ned mange steder, tror ikke
Pappa hadde vært så høy i hatten nei ;)

Utrolig god lunsj ble tilberedt og servert på steinbord m. duk 

Man blir liksom aldri lei av å skue utover her

Denne gangen har vi den glede å presentere hele tre filmer. Det var så mye flott å filme og det ble enklest å dele det opp i tre. En fra helikopterturen, en tatt oppe fra South Rim og en fra den fantastiske hiken vår. Kanskje noen kan syns det blir for mye av det samme og vel mye fjell og panoramaer, men vi syns hvertfall dette var utrolig flott så vi klarte ikke helt å begrense oss. Dere får se det dere vil ;)

Helikoptertur

Utsikt fra South Rim

Fottur i Canyon

Hoover Dam og road trip

Etter Vegas var det tid for roadtrip mot Arizona og Grand Canyon, men først var det et stopp for å se Hoover Dam (eller ”hoooooooVeeeeer Daayem” som Kjetil og Christina liker å si/hyle gjentatte ganger hver gang de ser et skilt/kommer på/kjører forbi Hover Dam…. ) Enorm og imponerende byggekunst av en demning, jeg har vel ikke så mye mer å si om den. Gøy å stå på toppen og titte ned i juvet.

Veien videre ble unnagjort susende på highwayen der den passerer ørkenlandskap, busklandskap og litt mer fjellandskap etter tur. Vi begynte etterhevert å nå godt opp i høyden og til slutt ankom vi dagens mål på gps’en: Williams. Dette er en søt liten by som ligger ved Route 66. Her hadde vi leid et koselig lite hus for de neste dagene. Herfra kunne vi nå South Rim av Grand Canyon på om lag en time. Selvsagt hadde det vært enda gunstigere å bo nærmere, men der var det både få muligheter og uforsammet dyrt, så da fikk vi heller ta til takke med litt kjøring. Vi fikk jo et helt hus for en billigere penge enn to kjipe små rom rett utenfor nasjonalparken. Valget ble da enkelt. Williams it was! Og her koste vi oss masse de neste dagene med gode middager, grilling, vin og øl, kortspill, masse koselig prat og utrolig godt selskap!

Litt sliten tass etter lang biltur

En liten ispause

Det koselige huset "vårt" i Williams

Jeg må også nevne at Kjetil og André var nokså fornøyde med denne leiebilen også. Det var riktignok ingen sprek BMW, men den var visst ikke så verst. Vi trenger ikke ødelegge med å nevne merket, gjør vi vel… ? Den ser jo ellers riktig så lekker ut…

Kommentartrøbbel

Hei kjære blogglesere!

Vi vet at flere av dere har hatt problemer med å skrive inn kommentarer på bloggen vår og at det kreves en del innsats for å få det til. Det er selvsagt ikkje meningen og vi fant endelig ut at vi kunne endre innstillingene for kommentarer. No kan man velge anonym og kommentere, helt enkelt. Vi setter utrolig stor pris på kommentarer fra dere! PS: Fint om dere husker å skrive navnet deres i innlegget slik at vi vet kem dere er :D

Viva Las Vegas

 

Hotellet vårt - Cæsars Palace

 Etter noen innholdsrike dager i California pakket vi kofferter og var klare for nye eventyr, Las Vegas stod nå for tur. Egentlig var planen først at vi skulle leie bil i San F. og kjøre til Vegas og Grand Canyon, men det var vi veldig glad vi ikke gjorde. Det er nemlig et høyt antall km (ca. 900) og om lag ni timer å kjøre fra SF til Vegas. For en tid tilbake tok vi da den geniale avgjørelsen om å rett og slett fly til og fra Vegas og heller leie bil der når vi skulle til Canyon. Super avgjørelse! I stedet for å bruke flere dager bare på å peise av gårde på motorveier, fikk vi nå utnyttet dagene kjempebra. 

Fontener utenfor Bellagio

Uthvilte og glade landet vi i Vegas tidlig på torsdagen, overnattet på Cæsars Palace (et av de virkelig store, kjente og ekte Vegas-hotellene) og tilbrakte hele dagen med å oppleve ekte Las Vegas stemning… Det er virkelig "a crazy place…" Og jeg må si det var nok med et par dager der totalt sett, for selv om det på mange måter er storartet og flott, kan man nesten bli litt dårlig av hvor mye penger som direkte sløses bort på lys og lyd, for ikke å snakke om gambling… Det er heller ikke godt å tenke for mye på hvor mye vann som brukes til pynt og show der midt uti ørkenen…  

Men man kunne ikke tenke for mye på sånt. Det var stas å oppleve og stas å ha vært der hvertfall. Vi spiste himmelsk mat, drakk god drikke, spilte noen dollar her, vant noen dollar der, var på ”The Mentalist” show der jeg for det meste satt og var redd for å bli trukket frem på scenen, for ja, han trakk mange, særlig unge kvinner, opp på scenen i showet sitt… Jeg slapp heldigvis unna der jeg skled så langt ned i stolen som jeg kunne…

Utsikt til "The Strip" fra rommet vårt

En Ben & Jerr'IS måtte vi bare ha. 

Kjetil måtte bare ha dette bildet av Ulrike utenfor hennes nye "favorittrestaurant"

Bare å rusle rundt og titte på alt i Vegas er stor stas. På ”The Strip” finner man alle de store hotellene på rad og rekke, det ene mer prangende og enormt enn det andre. Det er virkelig slik man ser det på film! Hvert hotell har sitt eget tema, og det er så gjennomført og nøye at man nesten får følelsen av å være i Venezia, eller New York, eller i romerriket der vi bodde på Cæsars Palace… Der var det skikkelig luksus med enorme rom, enorm seng, stooor plass, boblebad og utsikt ned til ”The Strip” fra 37 etasje. Andre hotell hadde kanskje gjort enda mer utav temaet sitt. Hotellet Venezia var laget som om det virkelig var i Venezia med balkonger og trange gater og himmel i taket som ga en behagelig ettermiddagsstemning. Det rant også en kanal gjennom hele hotellet der gondoler transporterte gjester med gondolførere i autentiske klær som sang opera av full hals. Man må bare gi seg ende over… for et sted!

Vi fikk plutselig en tur til Venezia med på kjøpet

Gondol i Hotel Venezia

"The Strip" i bakgrunnen

Gutta måtte gamble litt

Etter en himmelsk middag gikk vi forventningsfulle ned utenfor Hotel Bellagio for å se på fonteneshowet på kvelden. André og Christina, som begge hadde vært i Las Vegas før, hadde fortalt at dette var høydepunktet så vi gledet oss virkelig. Skuffelsen var derfor stor da de annonserte over høyttaleranlegget at fonteneshowet var avlyst pga for mye vind… Kjedelig! Heldigvis kom vi fort på at vi jo skulle tilbake i Vegas noen timer før flyet gikk tilbake, så da kunne vi forhåpentligvis få det med oss. Det gjorde vi også og det var fantastisk. Dere kan glede dere over at vi har laget det som en egen film nederst i bloggen. Det ble faktisk veldig stilig på video, så det må dere bare ta dere tid til å se. Se hvor bra fontenene nesten danser til musikken.

Utenfor hotell Bellagio

Frysninger og gåsehud…. 

Boys will be boys and girls will be girls

Første besøk fra Norge - hurra!! 1. april hentet vi endelig André og Christina på flyplassen og stuet fire voksne mennesker og en haug bagasje inn i den lille Yarisen som hylte "hjeeeeelp!".  Det gikk faktisk overraskende fint og vi fikk våre gjester godt plassert på Quinta Inn rett nedi streeten fra der vi bor. Ivrig som vi var etter å vise frem vårt midlertidige hjem, dro vi nesten rett opp i Berkeley hills for en oppfriskende liten tur. Litt frisk luft og litt puls kan gjøre underverker på jetlag ;) Senere fikk vi vist frem en av favorittrestaurantene våre, lille koselige Luca, som serverer himmelsk pasta raskt og rimelig. Utrolig kjekt å se kjente og kjære fjes her på andre siden av Jorden og det betyr alltid noe helt spesielt å få vise frem livet vårt her til noen hjemmenfra. Det var da heller ikke å forakte med pressanger fra Norge (se bilde!) Nå skal jeg nyte makrell i tomat i ukesvis, jippi! ;)

Tusen takk André og Christina!

De første dagene av besøket hadde jeg litt å gjøre på jobb og Kjetil litt forelesning, så vi fikk vist frem en del av nærområdet med Berkeley og San Francisco og de fikk både shoppet litt fra seg og syklet Golden Gate Bridge (noe Kjetil og jeg forøvrig skammer oss litt over at vi ikke har fått gjort enda, men det står på programmet!). En dag kom de og hentet meg på jobb og fikk hilse på mine søte japanske kolegaer, Haruya og Kosaku (sistnevnte som for anledningen så ut som en blomst med sitt ekstra "ville" hår og sitt røde, solbrente fjes, hihi).

Tur i Golden Gate Park der det blomstrer som bare det

Ekte amerikansk pizza

Disse ti dagene vi har hatt André og Christina på besøk har vært ekstremt innholdsrike og fullspekket med uforglemmelige opplevelser. Vi har så mye film og så mye bilder at vi må bruke litt tid på å sortere og redigere og får derfor dele det litt opp i forskjellige blogginnlegg. Nå skal jeg fortelle om drømmedagen vi hadde dagen før vi dro til Las Vegas. 

Hestejenter som vi er, hadde Christina og jeg planlagt at vi ville få oss en skikkelig bra ridetur. Jeg hadde sjekket med litt ulike staller, men det perfekte stedet lå dessverre 3,5 times kjøring nordover og vi tenkte først at det var uaktuelt. Gutta hadde, på gutters vis, lyst å leie seg en rå bil og kjøre på gøye veier... Plutselig kom vi på den geniale ideen. Kombinere roadtrip i råtøff BMW norover langs Route 1, mens vi fikk transport til drømmehestene og drømmestranden og gutta kunne frese fra seg imenstiden... Ideen var genial, men det var med nød og neppe det gikk. Gutta måtte innom tre ulike bilutleiefirmaer og fikk til slutt napp, men måtte haste inn til San Francisco sentrum hvor de såkalte "Cool cars" er å finne. Deretter måtte de tilbake for å hente oss jenter i Berkeley, og jeg var mildt sagt rimelig stresset og redd vi skulle komme for sent. Med minimal margin rakk vi den bookede rideturen, men fra da ble alt perfekt! To små, rødbrune og våkne arabere stod klare for å gi oss en fantastisk ridetur på 10-mile Beach. Vi red i tre timer, nesten bare på stranden. Fikk sett selunger og ekorn langs stien og galloppert nesten endeløst i vannkanten. Hestene var supre. Jeg var i drømmeland på min lille araber, Victory. Hestene var så utholdene og spreke og de lange galloppene bare varte og varte. Det var rett og slett som en drøm. Her er link til Ricochet Ridge Ranch som organiserte turen vår:  http://horse-vacation.com/

Eventyrlig ridetur

Victory og jeg ble gode venner

og det ble Christina og Voltaire også

Gutta med gliset

Guttene kjørte seg imens kvalme på svingete, gøye veier og kom tilbake og hentet oss med store glis som ikke forsvant før vi kom hjem. Alle var storfornøyde og vi var alle enige i at det ikke kunne blitt noe særlig bedre for noen av oss. En perfekt dag for både bilgale gutter og hestegale jenter.