Establishing routines

Det føles egentlig ganske bra å ha kommet ordentlig i gang med skolelivet ved UC Berkeley og fått etablert litt rutiner i hverdagen. Ulempen er selvsagt at tiden begynner å fly siden vi gjør "det samme" hver uke. Min skolehverdag inkluderer én forelesning på tirsdag og én på onsdag. Kurset som går på tirsdag omhandler i hovedsak finanskrisen og vi leser mye "gammel"-teori om markedsdannelse osv. Faget er interessant, men med vekt på sosiologiske konsekvenser og perspektiver, så min økonomiske bakgrunn gir meg ikkje særlig fortrinn. Kurset er et såkalt seminarfag, dvs at det legges opp til mye aktiv deltakelse fra studentene. Vi er under 20 stykker i klassen og eg får pratet mye engelsk hver time. Arbeidsmengden i faget er noe i overkant av det eg helst kunne tenkt meg, mye lesing i tillegg til mye innleveringer, men eg liker godt å ta et fag der eg faktisk får snakket engelsk. Vi er nå kun to norske igjen, av totalt seks (de andre har tatt andre fag pga arbeidsmengden), noe eg er veldig fornøyd med. Som nevnt tidligere, det ER mye nordmenn her, men det er i hovedsak sosiologistudentene som merker det. Studenter fra andre fakultet synes det er storartet å møte nordmenn, slik som amerikanere flest synes.

Det andre faget eg tar er det ikkje så mye å si om. Foreleseren er kjempeflink, ekstremt engasjert og har noe "stand-up comedianish" ved seg, så foreslesningene er heldigvis artige. Men forelesningssalen er stappfull av nordmenn, så dersom noen står i veien eller blokkerer din plass sier man stort sett "unnskyld" heller enn "excuse me".

Et stort poeng med utvekslingen er jo å bli kjent med amerikanere i den grad det er mulig, og helst unngå å menge seg med nordmenn (slik de fleste nordmenn gjør her). Eg bestemte meg derfor å prøve meg på noen studentaktiviteter. Ettersom eg bare vil ha litt sosial omgang var eg ikkje kresen, og leste igjennom de nærmere 700 - 800 gruppene som finnes (alt fra politikk til kunst og fra sport til religion), og endte opp med en som virket spennende, nemlig tennis. Vi stakk innom en sportsbutikk og eg fikk tak i racket. Første trening var på en søndag ettermiddag og vi var omtrent 40 - 50 stykker. Min tenniserfaring omfatter to treninger for ca 15 år siden og en liten økt sammen med Ulrike for to - tre år siden. Kort oppsummert - eg var "totally new to tennis". Innledningsvis skulle vi varme litt opp og gikk sammen to og to. Omtrent 80 % av tennisspillerne var av asiatisk opprinnelse og eg varmet opp sammen med en pitteliten, asiatisk kvinne (jente?). Hun viste seg å være kjempeflink og eg følte meg rimelig dum som ikkje klarte å sende ballen over nettet med mindre eg fikk brukt min "forehand". Eg ble hvertfall varm, men eg tviler på at hun følte seg særlig oppvarmet. Nærmest komisk når hun unnskyldte sitt ene dårlige slag som ikkje traff nøyaktig der det skulle.

Vi ble seinere delt inn i grupper basert på "level of experience", noe som var veldig greit. Vi gjorde mange kjekke øvelser og man merket at man ble bedre bare av én trening. Instruktørene var veldig trivelige, ville gjerne har spørsmål fra oss, samtidig som de ga mye individuell tilbakemelding. Til tross for at mye gikk veldig bra, så kommer eg nok ikkje til å fortsette med tennis, av to ulike grunner. For det første, de fleste på min gruppe (bortsett fra instruktørene) var svært lite utadvente. Eg forsøkte å prate litt med noen av de, men eg fikk kun svært korte svar og intet initiativ til å fortsette samtalen. Den sosiale biten med tennis var derfor noe skuffende. For det andre, og det som egentlig er hovedgrunnen, er at tennis er knallhardt for kroppen. Eg hadde gansperr i fire - fem dager og ryggen min protesterte høylytt mot mine server. Det blir nok bedre for hver gang med tanke på gangsperren, men ryggen må nok skånes i større grad.

Tennis lagt "på hyllen"

Etter tennistreningen (før gangsperren og ryggen hadde sagt klart i fra) så var eg oppgitt på det sosiale aspektet og gikk nok en gang gjennom studentorganisasjonene. Eg fant då klatring, men gruppen virket ikkje aktiv lenger fordi hjemmesiden var lagt ned. Som ny facebook-bruker søkte eg litt rundt og fant ut at de var aktiv på facebook. Eg skrev derfor en mail og spurte om det fortsatt var mulig å delta på gruppen. Svar kom nærmeste umiddelbart - at eg bare måtte delta og at de gjerne ville ha flere medlemmer. Dagen etter deltok eg på middag med gjengen. Eg vet ikkje om eg kan bruke stereotypi på tennis- og klartefolk allerede, men disse klatrerne var i alle fall mye mer utadvent enn tennisgjengen! Vi spiste pizza og pratet mye. Nok en gang var eg eneste utlending, noe som var stor stas for denne gjengen og særlig at eg var fra Norge!




Ulrike og eg har kjøpt medlemskap i en buldrehall (dvs klatring under 5 meter uten tau som sikring, men en tjukkas som er veldig myk å falle på) og klatregjengen, som kaller seg CalClimbing, trener tirsdager og fredager i denne hallen, og då tenker eg å delta. Forhåpentligvis kan eg snike med meg Ulrike etterhvert også. I tillegg reiser CalClimbing på turer i helger hvor vi klatrer ute.

Ulrike og eg var å klatret forrige søndag og vi storkoste oss. No skal vi gjøre skoinnkjøp og er veldig fornøyd med å endelig klatre igjen. Bridges rock har en utrolig bra buldrehall med hundrevis av ruter for alle nivå. Noe helt annet enn de små rommene som tilbys for buldring i Bergen, for å si det sånn. Bildet under gir hvertfall et lite inntrykk av ka eg mener, men det virker likevel mye større i virkeligheten.

Eg må nok skuffe dere - det er ikkje meg på dette bildet...

Noe som også må gjøres i blant er å gi bilen en vask. Jeg tror amerikanere i San Francisco er veldig glad i bilene sine og holder dem nokså rene. Det er sjeldent å se skikkelig skittne biler og steder for carwash, både selvbetjent og automatisk, fins overalt. Vi har faktisk en rett oppi gaten. Så forleden dag syns vi vi hadde forsømt Yarisen lenge nok og ga den en grundig vask i selvbetjent carwash for tre dollar. Det var så kraftig trykk i vannet til å begynne med at Ulrike trodde hun skulle fly bakover, men det gikk fint etterhvert. Ble bare litt latter undervei :)