Endelig litt hest!

De ivrigste leserne av bloggen vår husker kanskje at jeg nevte møte med en dame og en hest noen blogginnlegg tilbake. Hun som var så positiv og skulle fikse hest som jeg kunne ri. Det skulle vise seg å slett ikke være så lett å få laget ev avtale for å prøve denne hesten (Bella). Først var Kate (som jeg traff på tur) veldig opptatt og deretter var det misforståelser med eieren av hesten om når det passet at jeg kunne ri den. Jeg begynte å miste håpet om at dette skulle bli noe av, men endelig ble Kate og jeg enige om at jeg heller skulle prøve hesten hennes, Dolly. Jeg tok en ridetime på et ridesenter for noen uker siden, men ellers har det ikke blitt noe riding siden jeg kom, så man kan vel si at det var en viss lengsel etter hestelukt i nesen. Så endelig, nå sist lørdag dro vi avgårde til et nytt og ukjent sted for å møte en dame jeg såvidt hadde truffet, og en hest som visstnok skulle være "...taller - bigger than Bella - but a real sweetheart :) " Spennende!

Plassen vi skulle møte Kate var en parkeringsplass like ved Moraga (ca 30 min kjøring fra Berkeley). Det var nydelig natur med åser, åpne områder og skog om hverandre. Tydeligvis beskyttede områder med begrenset ferdsel for å ikke ødelegge naturområdene. En smilende Kate med bilen full av hunder dukket opp like etter og vi kjørte etter henne til stallen - eller, det var egentlig ingen stall. Bare et uthus for utstyr. Hestene går ute året rundt og har enorme områder å boltre seg på, så stall trengs strengt tatt ikke :) 

God og tjukk beitemage. Og vinteren er visst normalt hennes slankeste periode, men ikke i år nei :P

"One more time! One more time! Jake blir aldri lei av å løpe etter ball

Søte Dolly :)

Vi måtte avgårde en liten tur oppover åsen for å hente ned Dolly, der hun stod og koste seg med 15 andre hestekompiser. For et herlig hesteliv! Dolly er blanding av Belgian horse og American Quarter horse. Altså har hun det tunge og litt arbeidshestaktige fra belgeren, men er også mye lettere enn det pga quarteren. Likevel er hun en helt annen type hest enn jeg er vant med å ri (og egentlig liker). Hun er utrolig kraftig, stor! med et utrolig stort hode, hehe, men også veldig søt og virkelig a sweetheart. Kjempesøt og snill hest.

En liten prøvetur. Positivt overrasket over hvor kjapp Dolly var

Tilbudet er rett og slett for bra til å kunne begynne å rynke på nesen for at det ikke var en fullblods araber jeg kunne låne... For Kate er helt fantastisk grei. Jeg kan ri Dolly så ofte jeg vil i helgene, men dersom det ikke passer eller vi er vekkreist er det heller ingen problem. Jeg kan bare bestemme meg fra uke til uke. Området er legendarisk og byr på endeløst med turområder og flotte steder å ri. Kate fortalte meg litt og det virket som uansett hvilken retning du red kom man til en eller annen fantastisk flott skog eller område. Kjetil elsket Dolly (for hest å være). Han vil kanskje til og med prøve å ri litt en dag og syns det var utrolig betryggende at Dolly fint tåler å ha barn hengene i halen + 7 barn på ryggen og syns det er helt ok å bli fingermalt av en hel barnehage.

Jeg tror jeg følte meg mindre oppå der enn jeg ser ut som.

Ulrikes pick

Golden Gate Fields

Veldig fornøyd jente når hesten "min" vant!

Noe jeg hadde bestemt meg for at vi måtte gjøre mens vi var i USA var å se på galloppløp. Min fasinasjon for denne hestesporten begynte allerede på barneskolen, hekta som jeg var på Pennyklubbens bokserie om emnet (Wonderserien, for de som husker den...?). I flere år hadde jeg til og med plan om å bli jockey når jeg ble stor...  Det var derfor til min store glede jeg oppdaget at det faktisk fins en stor hesteveddeløpsbane like i nærheten av Berkeley. Dit måtte vi dra! Det ante meg at dette var noe også Kjetil kunne syns var gøy. Han liker spenning og er utrolig fasinert av raske ting. Kanskje kunne vi finne en hestesport som begge kunne ha glede av :)

Sist søndag var det "Dollar Day" på Golden Gate Fields i tillegg, noe som vil si at parkering, inngang, øl, brus og hot dog kostet kun kostet en dollar. Solen tittet fram idet vi parkerte utenfor banen - kunne det bli bedre? 

Det er en eller to galloppbaner i Norge, men galloppsporten er generelt liten hjemme. Jeg har vært på Øvrevoll én gang og det var stor stas, men dette var noe helt annet. Banen var enorm og masse plass for publikum både inne og ute. Etter en liten stund hadde vi også funnet ut av hvordan ting fungerte. Hvor man kunne se på og vurdere hestene mens de ble salt på og leid rundt, hvor man kunne se vinneren, hvordan man veddet på de ulike hestene og hvor man kunne se oddsen. Vi fant snart ut at for å få litt spenning var det gøy å sette et par dollar på en hest. Jeg studerte neste løps konkurenter i oppsalingsringen og (uavhengig av odds og spådommer) fant meg raskt en favoritt. En nydelig rødbrun fole ved navn D'honorable One som utmerket seg med sine lette dansende steg, toppede ører og nysgjerrige blikk. I motsetning til de andre mest ivrige virket ikke denne det minste stresset, bare vedlig klar, oppmerksom og "på høgget". 

D'honorable One - der jeg oppdaget den i oppsalingsringen.

 

Like etter stormet den samme folen først over målstreken, med god margin til nummer to. Jockyen holdt den igjen som nummer 3 like bak teten helt til de kom på oppløpssiden. Da lot han den gå... og den suste opp i tet akkurat idet de passerte oss. Vi vant! Ekstra gøy var det at denne hesten hadde nesten dårligst odds i løpet og selv om vi bare hadde spilt 2 dollar fikk vi 8 ganger det samme tilbake. Kjempestas! :)

"Min" vinner - hesten med nesten dårligst odds i sitt løp overrasket alle.

Kjetil vurderer odds og vinnersjanse for de ulike hestene. Litt statistiske vurderinger er det sikkert og.

 Kjetil syns det var topp å kunne bruke hesteinteressen min til noe litt nyttig. I tillegg var jo dette rikelig med både fart og spenning på en gang. Vi klarte å tippe vinneren i to løp til. Kjetil så seg faktisk ut en hest i ett løp som han syns så sterk og fin ut og den vant! Utrolig gøy at han ble så grepet av basillen. Andre løp var det verre å tippe vinneren og vi tapte noen dollar, men vi dro derfra fornøyde noen timer senere med omtrent like mange dollar i lommeboken som da vi kom, selv med kjøp av flere hotdogs og brus :) En svært vellykket søndag!

Paradering med fanfare før løpet. Løpshestene har hver sin stødige lederhest for å roe seg ned.

Fornøyd Kjetil etter han tippet på vinnerhesten.

Intens spenning like før start. Sekunder før hestene nærmest eksploderer ut av startboksene.

Dundrende hover like forbi mål.

Denne folen var helt nydelig, men var dessverre ikke så flink å løpe. Jeg lekte med tanken på å kjøpe den og heller gjøre den til dressurhest. Den hadde utrolig flotte bevegelser :) Hadde sikkert fått den billig etter dette løpet...

Tiden flyr

Nord for San Francisco med utsikt mot Golden Gate Bridge

Vi har nå vært her i snart 1 1/2 måned - og tiden har virkelig begynt å fly. Som vi har vært inne på tidligere har rutinene begynt å bli etablert og det gjør jo ikke akkurat at dagene flyr mindre avgårde. Det har begynt å gå opp for meg at rutiner på arbeidsplasser her er ganske annerledes enn i Norge. Her er det slett ikke den typiske 8-4 arbeisadagen som gjelder - mer (8)9 til 6 og gjerne enda senere... Det er kanskje litt spesielt mye jobb, jobb, jobb i et ambesiøst forskermiljø slik det er der jeg er nå, men jeg merker på rushet i kollektivtrafikken at det er mange som både jobber mye og lenge her...  Når jeg i tillegg har litt over en times reisevei, blir det lett lange dager. I begynnelsen var jeg litt misfornøyd med alt jeg ikke kommer til å å gjort siden det blir så mye tid som går med til jobb. Nå prøver jeg å fokusere på alt det jeg får lært av å være her og det er utrolig spennende å få lov å være der og lære av en så flink forsker. Så får vi prøve å gjøre mest mulig ut av helgene og forhåpentligvis kan jeg ta litt langhelger også når jeg har kommet mer igang.

Bratte stup rett ned i bølgene

På tur nord for Golden Gate Bridge

San Francisco i det fjerne. Masse seilbåter på fjorden.

De siste helgene har vi vært litt rundt på noen mindre dagsturer, blant annet til området nord for San Francisco - nord for Golden Gate Bridge. Legger ved noen fine bilder av broen på en nydelig klar dag og litt fin kyst og strand. Det var flotte coastal trails å rusle på her og fine strender. Blant annet Rodeo Beach - der vi satt og spiste lunsj mens tærene fikk kose seg fritt i sanden (og det likte de godt!) Men det var ikke like fristende i vannet - vil heller si iiiiiiskaldt! Var kun noen hunder som koste seg i bølgene. Dette er et sted vi helt sikkert kommer til å vende tilbake til, bare 30 min kjøring herfra.

Fornøyd tass spiser lunsj på stranden

Rodeo Beach

Fine strender i dette området. Denne ligger litt for seg selv.

Her spiste vi lunsj

Rodeo Beach sett bakenfra. Søt liten coastal trail førte ned dit.

Nå er det endelig ny helg etter en svært lang, men også kjekk, uke for min del. Kjetil er så støl etter tøff styrketrening etter klatringen sist at han droppet dagens klatretrening og jeg gikk tidlig fra jobben (kvart over 4). Vi lurte på om vi skulle gå ut å spise, men følte egentlig mest for en rolig kveld idag. Kjetil lager nå middag og jeg har fått meg et glass vin - herlig! Imorgen må jeg faktisk en tur innom universitetet for å passe cellene mine (Jeg har forsøk gående med fettceller som må sees litt til og få ny næring). Det er nok fort gjort og Kjetil tenker å bli med for å se hvordan jeg har det på jobben. Så finner vi sikkert på noe kjekt i San Francisco etterpå. Værmeldingen er ikke så bra så tror ikke det blir strand denne helgen, men det er nok av ting å finne på. Problemet er bare å finne tid til alt ;) Noe som ikke er helt ukjent fra livet hjemme heller egentlig.

Veldig fornøyd tass i solen. Dette var en skikkelig bra dag!

Establishing routines

Det føles egentlig ganske bra å ha kommet ordentlig i gang med skolelivet ved UC Berkeley og fått etablert litt rutiner i hverdagen. Ulempen er selvsagt at tiden begynner å fly siden vi gjør "det samme" hver uke. Min skolehverdag inkluderer én forelesning på tirsdag og én på onsdag. Kurset som går på tirsdag omhandler i hovedsak finanskrisen og vi leser mye "gammel"-teori om markedsdannelse osv. Faget er interessant, men med vekt på sosiologiske konsekvenser og perspektiver, så min økonomiske bakgrunn gir meg ikkje særlig fortrinn. Kurset er et såkalt seminarfag, dvs at det legges opp til mye aktiv deltakelse fra studentene. Vi er under 20 stykker i klassen og eg får pratet mye engelsk hver time. Arbeidsmengden i faget er noe i overkant av det eg helst kunne tenkt meg, mye lesing i tillegg til mye innleveringer, men eg liker godt å ta et fag der eg faktisk får snakket engelsk. Vi er nå kun to norske igjen, av totalt seks (de andre har tatt andre fag pga arbeidsmengden), noe eg er veldig fornøyd med. Som nevnt tidligere, det ER mye nordmenn her, men det er i hovedsak sosiologistudentene som merker det. Studenter fra andre fakultet synes det er storartet å møte nordmenn, slik som amerikanere flest synes.

Det andre faget eg tar er det ikkje så mye å si om. Foreleseren er kjempeflink, ekstremt engasjert og har noe "stand-up comedianish" ved seg, så foreslesningene er heldigvis artige. Men forelesningssalen er stappfull av nordmenn, så dersom noen står i veien eller blokkerer din plass sier man stort sett "unnskyld" heller enn "excuse me".

Et stort poeng med utvekslingen er jo å bli kjent med amerikanere i den grad det er mulig, og helst unngå å menge seg med nordmenn (slik de fleste nordmenn gjør her). Eg bestemte meg derfor å prøve meg på noen studentaktiviteter. Ettersom eg bare vil ha litt sosial omgang var eg ikkje kresen, og leste igjennom de nærmere 700 - 800 gruppene som finnes (alt fra politikk til kunst og fra sport til religion), og endte opp med en som virket spennende, nemlig tennis. Vi stakk innom en sportsbutikk og eg fikk tak i racket. Første trening var på en søndag ettermiddag og vi var omtrent 40 - 50 stykker. Min tenniserfaring omfatter to treninger for ca 15 år siden og en liten økt sammen med Ulrike for to - tre år siden. Kort oppsummert - eg var "totally new to tennis". Innledningsvis skulle vi varme litt opp og gikk sammen to og to. Omtrent 80 % av tennisspillerne var av asiatisk opprinnelse og eg varmet opp sammen med en pitteliten, asiatisk kvinne (jente?). Hun viste seg å være kjempeflink og eg følte meg rimelig dum som ikkje klarte å sende ballen over nettet med mindre eg fikk brukt min "forehand". Eg ble hvertfall varm, men eg tviler på at hun følte seg særlig oppvarmet. Nærmest komisk når hun unnskyldte sitt ene dårlige slag som ikkje traff nøyaktig der det skulle.

Vi ble seinere delt inn i grupper basert på "level of experience", noe som var veldig greit. Vi gjorde mange kjekke øvelser og man merket at man ble bedre bare av én trening. Instruktørene var veldig trivelige, ville gjerne har spørsmål fra oss, samtidig som de ga mye individuell tilbakemelding. Til tross for at mye gikk veldig bra, så kommer eg nok ikkje til å fortsette med tennis, av to ulike grunner. For det første, de fleste på min gruppe (bortsett fra instruktørene) var svært lite utadvente. Eg forsøkte å prate litt med noen av de, men eg fikk kun svært korte svar og intet initiativ til å fortsette samtalen. Den sosiale biten med tennis var derfor noe skuffende. For det andre, og det som egentlig er hovedgrunnen, er at tennis er knallhardt for kroppen. Eg hadde gansperr i fire - fem dager og ryggen min protesterte høylytt mot mine server. Det blir nok bedre for hver gang med tanke på gangsperren, men ryggen må nok skånes i større grad.

Tennis lagt "på hyllen"

Etter tennistreningen (før gangsperren og ryggen hadde sagt klart i fra) så var eg oppgitt på det sosiale aspektet og gikk nok en gang gjennom studentorganisasjonene. Eg fant då klatring, men gruppen virket ikkje aktiv lenger fordi hjemmesiden var lagt ned. Som ny facebook-bruker søkte eg litt rundt og fant ut at de var aktiv på facebook. Eg skrev derfor en mail og spurte om det fortsatt var mulig å delta på gruppen. Svar kom nærmeste umiddelbart - at eg bare måtte delta og at de gjerne ville ha flere medlemmer. Dagen etter deltok eg på middag med gjengen. Eg vet ikkje om eg kan bruke stereotypi på tennis- og klartefolk allerede, men disse klatrerne var i alle fall mye mer utadvent enn tennisgjengen! Vi spiste pizza og pratet mye. Nok en gang var eg eneste utlending, noe som var stor stas for denne gjengen og særlig at eg var fra Norge!




Ulrike og eg har kjøpt medlemskap i en buldrehall (dvs klatring under 5 meter uten tau som sikring, men en tjukkas som er veldig myk å falle på) og klatregjengen, som kaller seg CalClimbing, trener tirsdager og fredager i denne hallen, og då tenker eg å delta. Forhåpentligvis kan eg snike med meg Ulrike etterhvert også. I tillegg reiser CalClimbing på turer i helger hvor vi klatrer ute.

Ulrike og eg var å klatret forrige søndag og vi storkoste oss. No skal vi gjøre skoinnkjøp og er veldig fornøyd med å endelig klatre igjen. Bridges rock har en utrolig bra buldrehall med hundrevis av ruter for alle nivå. Noe helt annet enn de små rommene som tilbys for buldring i Bergen, for å si det sånn. Bildet under gir hvertfall et lite inntrykk av ka eg mener, men det virker likevel mye større i virkeligheten.

Eg må nok skuffe dere - det er ikkje meg på dette bildet...

Noe som også må gjøres i blant er å gi bilen en vask. Jeg tror amerikanere i San Francisco er veldig glad i bilene sine og holder dem nokså rene. Det er sjeldent å se skikkelig skittne biler og steder for carwash, både selvbetjent og automatisk, fins overalt. Vi har faktisk en rett oppi gaten. Så forleden dag syns vi vi hadde forsømt Yarisen lenge nok og ga den en grundig vask i selvbetjent carwash for tre dollar. Det var så kraftig trykk i vannet til å begynne med at Ulrike trodde hun skulle fly bakover, men det gikk fint etterhvert. Ble bare litt latter undervei :)