So long, California!

Etter en hel dag med rydding, pakking, støvsuging og vasking fikk vi endelig studioleiligheten i god stand til de nye leietakerne. Vi avbrøt pakkeøkten med et deilig glass rødvin på takterrassen like før solen snek seg ned i horisonten. Det var vemodig og trist å dra herfra no, men på den andre siden så har vi mye å se frem til når vi kommer hjem - pluss vi var veldig lei av å klargjøre leiligheten og av å pakke "livene" våre ned i kofferter igjen, så vi gledet oss til å bli ferdige å dra derfra.

Etter vi hadde levert nøklene våre dro vi rett opp til Berkeley Hills og nøt en siste tur, uten å se slanger, noe som er typisk når Ulrike for en gangs skyld hadde tatt med kamera nettopp for å knipse en slik reptil. Det var en deilig tur, men fryktelig varmt, og min kjære fikk et fint singletskille :P

Vi leverte leasingbilen tilbake, uten det var særlig vemodig, ettersom vi var ganske lei av den lille yarisen, men dette avsluttet likevel enda et kapittel for oss. Vi fikk tilbake depositumet for bilen og vi besøkte Bank of America rett etterpå og fikk tatt ut pengene. Det var nesten 3000 kr og Ulrike stappet pengene kjapt ned i lommeboken, puttet den ned i vesken og tok et godt grep rundt vesken, nærmest klamret seg til den, i det vi gikk ut fra banken. Mens vi gikk ut kommenterte hon at mange stirret på henne og at hon ikkje likte å gå med så mye penger. Eg påpekte at de nok stirret fordi hon er en liten blondine, som forresten begynner å få ekstremt blondt hår, heller enn for å stjele den lille summen med penger hon hadde puttet i vesken. Hon roet seg etter det.

Dagen etter fløy vi til Miami hvor vi leide oss en liten, lekker coupé og suste nedover den flotte veien til Key West. Vi koste oss der med daffing ved bassenget, litt strandliv, lang sykkeltur i varmen, snorkling over koralrev og mang et glass cava på takterrassen.

Vi har satt sammen en film med høydepunkter fra de siste fem månedene, hvor det meste er klipp og bilder fra California, samt litt fra turer og besøk vi har hatt underveis.


En siste hilsen fra California!

Redwood

Mamma og Fred-Ove hadde mange drømmer då de kom til USA, og kanskje særlig Fred-Ove. Én av drømmene hans var å se store Redwood-trær. Dette var noe Ulrike også hadde et sterkt ønske om så vi dro derfor til Muir Woods for å ta disse gamle kjempene i nærmere øyensyn.

En skikkelig turistattraksjon var det selvsagt, med masse biler, busser og folk, og til og med en limousine (vi så etterpå at det var pga et brudepar som skulle ta brudebilder i skogen....) Det var laget til en trevei og fine broer innover mellom de store redwoodene. Vi fikk tak i et kart og var alle meget fornøyde da vi fant frem til en liten sti og en runde som som førte vekk fra den ellers ganske befolkede treveien og oppover i et mer stillferdig og ensomt område av skogen. Det ble en fin liten tur ut av det og det var godt med svalende skygge inni skogen da solen og varmen var brennheit ellers.

Muir woods er del av Redwood National and State Parks som strekker seg over store deler av nordcalifornia. Disse skogsområdene huser de høyeste trærne i verden... Det er også noen av de eldste trærne som fins idag og tidligere kunne man finne dem spredt over store deler av verden. Idag er de begrenset til disse områdene i California der de trives godt i fuktig/tåkete, men mildt klima.

Det er helt spesielt, nesten eventyraktig, å stå under disse enorme stakene og prøve å skimte toppen... det føles nesten som de ikke tar slutt noe sted, bare fortsetter helt opp i himmelen....

Ulrike & Kjetil